Nå klarte jeg akkurat å sette ord på en tanke jeg har om kjærlighet. Ubegrunnet kjærlighet. Hva jeg egentlig mener når jeg sier det. Altså "ubegrunnet kjærlighet".
Jeg mener, må man absolutt finne en grunn til å elske noen? Da er det akkurat som om man må bevise at den personen er verd å elske. Og hvorfor skal man behøve å bevise noe slikt? Er man ikke fornøyd selv da, kanskje? Alle vil vel bli elsket for den de er, og ikke bli framstilt på noen annen måte?
Kjærlighet er egentlig meget enkelt å definere;
Enten elsker du, eller så elsker du ikke.
Husk at forelskelse og kjærlighet,
er to sider av samme sak.
Kan vi ikke bare elske, ubegrunnet?
Fordi det er ekte kjærlighet.
Det mener iallefall jeg.
Hva synes du?
Hva er din definisjon på kjærlighet?
]-Contastic-[
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar