Denne siden er under konstruksjon...
Min kjære Viveka Rudi Vågene <3
Også kalt Viveka Minea Rudi. Det blir vel snarere hennes kunstnernavn. Viveka er den venninnen jeg har tilbrakt mest tid med det siste året, vi har gjort så mye rart sammen. Vært på byen, møtt ukjente folk, hengt på Burger King (både før og etter jeg startet å jobbe der), vært på besøk hos hverandre, hatt photoshoots, deltatt på UKM, og ikke minst laget filmer sammen, sist var det Ludo Vitae (som for øvrig Kai var med i). Vi har meldt den på til NUFF i år, som ikke er overstått enda.
Viveka og jeg støtter dessuten hverandre, men vi har også en del uenigheter og diskusjoner, noe som er dumt. Vel, det løser seg alltids! Det vet jeg.
Viveka har masse farger i håret til ca. enhver tid, og stjeler andres mat :D
Neida, hun har forbedret seg på det området der, haha.
Hun har helt hekta på å lage film, og har bestandig hastverk med å komme i gang med ett nytt prosjekt. Man kan si hun er engasjert, hehe :D
Utrolig glad i deg, Viveka, min ferskenaprikoshodeting, uansett, det skal du vite <3
Klem fra din Contastic (ja, hun var den som begynte å kalle meg det)
Min savnede Ingvild-Sofie Døskeland <3
Jeg la igjen dagboken min på Toten i 2005, og siden har hun vært der og fanget opp mine tanker, følelser og opplevelser. Ja, Ingvild-Sofie, min helt egen illevill, vet sånn omtrent absolutt alt om meg. Hun er den jeg snakker med når det skjer noe nytt i livet mitt, eller når jeg bare vil skravle. Hun er den jeg snakker med når jeg trenger å få ut frustrasjon, sinne eller også glede. Ja, hun vet vel omtrent alt om meg.
Vi har kjent hverandre siden 7. klasse, da Ingvild begynte i klassen min på Reinsvoll skole, Vestre Toten. Jeg husker min første tanke da jeg så henne: "Sukk, enda en sånn sminke-berte jeg aldri kommer til å bli kjent med."
Men det viste seg at jeg skulle ta grundig feil. Vi hadde samme skolevei og fikk utrolig god kontakt med en gang, og under en bokuke satt vi sammen i en krok og fikk enda bedre kontakt. Vi hang sammen ca hver dag til dagen jeg flyttet, det var den verste dagen i mitt liv, tror aldri jeg har grått så mye for å reise fra noen. Vi hadde jo vært der for hverandre i tykt og tynt i over 2 år. Plutselig skulle vi ikke se hverandre mer enn ca 1 gang i året, om ikke mindre. Bildet på siden her, er fra dagen vi skiltes på Reinsvoll.
Jeg savner henne utrolig mye, tenker på henne hver dag, og ønsker at vi snart skal møtes igjen. Har nå ikke sett henne på over 2 år, tror jeg, men vi snakker sammen kontinuerlig og holder hverandre oppdatert. Vi har et sterkt bånd mellom oss til å ikke ha sett hverandre noe særlig på 5 år.
Min søte, tidligere bofelle Karoline <3
Karoline er et av de beste menneskene som finnes! Er det noen som vet å holde meg på plass og gi råd, er det henne. Hun er et utrolig forståelsesfullt menneske, og utrolig på alle måter!
Hun er selvfølgelig også veldig, veldig sær - hun "liker ikke" folk, og sier de sprøeste ting på den sprøeste måte. Dette er en egenskap jeg elsker ved henne, som gjør henne klassifisert til en av mine særeste venner! Karoline og jeg er veldig forskjellige, men også veldig like, på en måte. Vi får sprø ideer til tider, men gjør stortsett ikke så mye ut av dem. Bortsett fra den gangen vi kastet en hore ut av vinduet fra blokket vi bodde i, og sprang og hentet den igjen etterpå. Tror vi hadde pysj på oss, Karoline hadde i hvert fall det. Pute er forresten det spanske ordet for hore.
Apropos å gå ut i pysj, pleier Karoline å gå slik i butikken, hvis hun bor nært nok ofc. Hadde kanskje vært litt rart å komme spankulerende helt inn til sentrum i pysj? Men Karoline gjør jo rare ting, hun kunne nok gjort det. Sannsynligvis ville hun gjort det med ett pledd rundt seg, for da vi var på Finnsnes UKM i 2008, gikk hun med et svart pledd rundt seg omtrent hele tiden.
Hun går også til bussen med et krus te i hånden, og stjeler skjeene mine til skolen, for så å la hele musikklinja bruke den over lengre tid uten at jeg får vite det med det første. :-P
Nå har jo imidlertid Karoline og jeg flyttet hver for oss. Jeg bor sammen med Kai Håvard i Tromsdalen, mens Karoline bor i en moderne toppetasje-leilighet på andre siden av brua. Heldige jente. Har det jo fint her vi bor, Kai og jeg da.
Jeg er glad i deg, Karoline <3
Min kjære søster <3
Søsken har, som dere vet, ofte like klær på seg, men når begge har fylt tyve, begynner det vel å bli litt på kanten, syns dere ikke?
Vel, slik går det når den ene (les: den eldste, nemlig meg) er så uheldig å bestille omtrent de samme tingene fra SparKjøp to ganger, og mammaen velger å betale den overflødige pakken, for så å dele tingene mellom seg selv og sin yngste datter.
At vi hadde like sko og likens tights, var derimot helt tilfeldig.
Vel, min søster har ett av verdens peneste navn, hun heter Lynn-Helén <3
Lang eee....
Vi har vært gjennom mye rart sammen. Ikke alltid vært like gode venner, men likevel stod hun meg aller nærmest gjennom barndommen.
Min kjære Viveka Rudi Vågene <3
Viveka og jeg støtter dessuten hverandre, men vi har også en del uenigheter og diskusjoner, noe som er dumt. Vel, det løser seg alltids! Det vet jeg.
Viveka har masse farger i håret til ca. enhver tid, og stjeler andres mat :DNeida, hun har forbedret seg på det området der, haha.
Hun har helt hekta på å lage film, og har bestandig hastverk med å komme i gang med ett nytt prosjekt. Man kan si hun er engasjert, hehe :D
Utrolig glad i deg, Viveka, min ferskenaprikoshodeting, uansett, det skal du vite <3
Klem fra din Contastic (ja, hun var den som begynte å kalle meg det)
Min savnede Ingvild-Sofie Døskeland <3
Jeg la igjen dagboken min på Toten i 2005, og siden har hun vært der og fanget opp mine tanker, følelser og opplevelser. Ja, Ingvild-Sofie, min helt egen illevill, vet sånn omtrent absolutt alt om meg. Hun er den jeg snakker med når det skjer noe nytt i livet mitt, eller når jeg bare vil skravle. Hun er den jeg snakker med når jeg trenger å få ut frustrasjon, sinne eller også glede. Ja, hun vet vel omtrent alt om meg.Vi har kjent hverandre siden 7. klasse, da Ingvild begynte i klassen min på Reinsvoll skole, Vestre Toten. Jeg husker min første tanke da jeg så henne: "Sukk, enda en sånn sminke-berte jeg aldri kommer til å bli kjent med."
Men det viste seg at jeg skulle ta grundig feil. Vi hadde samme skolevei og fikk utrolig god kontakt med en gang, og under en bokuke satt vi sammen i en krok og fikk enda bedre kontakt. Vi hang sammen ca hver dag til dagen jeg flyttet, det var den verste dagen i mitt liv, tror aldri jeg har grått så mye for å reise fra noen. Vi hadde jo vært der for hverandre i tykt og tynt i over 2 år. Plutselig skulle vi ikke se hverandre mer enn ca 1 gang i året, om ikke mindre. Bildet på siden her, er fra dagen vi skiltes på Reinsvoll.Jeg savner henne utrolig mye, tenker på henne hver dag, og ønsker at vi snart skal møtes igjen. Har nå ikke sett henne på over 2 år, tror jeg, men vi snakker sammen kontinuerlig og holder hverandre oppdatert. Vi har et sterkt bånd mellom oss til å ikke ha sett hverandre noe særlig på 5 år.
Jeg savner deg, illevillen min, min egen solstråle.
Er utrolig glad i deg <3 Stoor klem fra kua di.
Er utrolig glad i deg <3 Stoor klem fra kua di.
Min søte, tidligere bofelle Karoline <3
Karoline er et av de beste menneskene som finnes! Er det noen som vet å holde meg på plass og gi råd, er det henne. Hun er et utrolig forståelsesfullt menneske, og utrolig på alle måter!
Hun er selvfølgelig også veldig, veldig sær - hun "liker ikke" folk, og sier de sprøeste ting på den sprøeste måte. Dette er en egenskap jeg elsker ved henne, som gjør henne klassifisert til en av mine særeste venner! Karoline og jeg er veldig forskjellige, men også veldig like, på en måte. Vi får sprø ideer til tider, men gjør stortsett ikke så mye ut av dem. Bortsett fra den gangen vi kastet en hore ut av vinduet fra blokket vi bodde i, og sprang og hentet den igjen etterpå. Tror vi hadde pysj på oss, Karoline hadde i hvert fall det. Pute er forresten det spanske ordet for hore.
Apropos å gå ut i pysj, pleier Karoline å gå slik i butikken, hvis hun bor nært nok ofc. Hadde kanskje vært litt rart å komme spankulerende helt inn til sentrum i pysj? Men Karoline gjør jo rare ting, hun kunne nok gjort det. Sannsynligvis ville hun gjort det med ett pledd rundt seg, for da vi var på Finnsnes UKM i 2008, gikk hun med et svart pledd rundt seg omtrent hele tiden.
Hun går også til bussen med et krus te i hånden, og stjeler skjeene mine til skolen, for så å la hele musikklinja bruke den over lengre tid uten at jeg får vite det med det første. :-P
Nå har jo imidlertid Karoline og jeg flyttet hver for oss. Jeg bor sammen med Kai Håvard i Tromsdalen, mens Karoline bor i en moderne toppetasje-leilighet på andre siden av brua. Heldige jente. Har det jo fint her vi bor, Kai og jeg da.Jeg er glad i deg, Karoline <3
Søsken har, som dere vet, ofte like klær på seg, men når begge har fylt tyve, begynner det vel å bli litt på kanten, syns dere ikke?Vel, slik går det når den ene (les: den eldste, nemlig meg) er så uheldig å bestille omtrent de samme tingene fra SparKjøp to ganger, og mammaen velger å betale den overflødige pakken, for så å dele tingene mellom seg selv og sin yngste datter.
Vel, min søster har ett av verdens peneste navn, hun heter Lynn-Helén <3
Lang eee....
Vi har vært gjennom mye rart sammen. Ikke alltid vært like gode venner, men likevel stod hun meg aller nærmest gjennom barndommen.
