torsdag 16. desember 2010

Litt humor..

"Hvor skal du?"
"Henge opp den hylla."
- en stund senere: "Jeg syns du sa du skulle henge opp hylla?"
"Vent litt!"

Mannfolk. Haha.

tirsdag 14. desember 2010

Ny blogg! - Om å miste et barn

Jeg har nå opprettet en ny blogg der jeg skriver om opplevelsen av å miste ett barn. Har også samlet alle innlegg om graviditeten der, med riktig dato og klokkeslett. Kommer nok til å bruke den bloggen mer enn denne framover.

Bloggen finner du her:  
Det vi fikk og mistet - som likevel ga oss noe

lørdag 11. desember 2010

Uten organer...

Nå finner jeg ut at jenta vår mest sannsynlig ble gravlagt uten enkelte indre organer... Som hjerte og hjerne... Det verker litt å tenke på... Hvorfor fikk ikke jeg informasjon om det? Kai visste tydeligvis hvordan en obduksjon foregår, men mente det var best å skåne meg for å lese om det. Han var redd det skulle gjøre for vondt for meg. Han mente det jo så klart godt, men det han kanskje ikke helt har forstått, er at jeg er en sterk person, man kan ikke holde sånt fra meg... Jeg går ikke under av den grunn... Og organene er en del av jenta mi di også.. Det plager meg at de skal være adskilt fra henne, og kanskje bare forsvinne uten at vi får vite noe som helst.. Ikke slo det meg at organer skulle fjernes fra datteren vår under obduksjon heller, de må visst ligge i en eller annen væske en stund... Lurer på hvor organene er nå.... Leste om noen som fikk begravet hjertet sammen med sønnen sin ett halvt år senere, men hjernen var allerede kremert uten at de hadde fått vite noe......

I dag er forresten termindagen vår... Det var i dag lille Linnea vår skulle ha kommet til verden.. Hun kom nesten en mnd for tidlig, og døde enda tidligere... Det blir mange vonde merkedager neste år :(

Connie Iren

fredag 10. desember 2010

Redd for å prøve igjen...

Huff, har registrert meg på en lukket side som heter Englesiden, en side for "englemammaer og englepappaer" - vi med et barn for lite...
Og der leser jeg mange sterke historier om andre som har mistet sine barn, enten i eller utenfor magen... Og mange av de har faktisk mistet alt fra 2 til 4 stk, til og med en som hadde mistet tvillinger 2 ganger på rad...
Leste også om noen som mistet 3 ganger fordi at kombinasjonen av genene deres ikke passet sammen. Skjønner ikke at det er mulig!

Blir jo selv livredd for å prøve igjen når leser alt dette, så jeg vet ikke om det var bra eller dårlig at jeg registrert meg på

onsdag 8. desember 2010

Vår blomst, vårt nordlys (dedikert til Linnea)










Det navn du fikk
Var det rette for deg, vår kjære
For nå vil du om sommeren
Være blomstene på lyngmarken
Og om vinteren vil vi kunne se deg
I nordlyset på himmelen

For like nydelig som den nydeligste blomst
Det er du, vår lille vakre skapning
Og hadde vi noen gang
Fått kjenne duften av deg
Ville du luktet herligere
Enn all verdens blomster til sammen

Linnea Aurora
Du lille skjønne
Aldri fikk vi se dine øyne
Som trolig var like grønne og skinnende
Som det grønneste nordlys på nattehimmelen
Akkurat som mamma og pappa sine øyne

Men når blomstene vaier i vinden
Da vil vi forstå at du prøver å vinke til oss
Og når nordlyset danser på himmelen
Da vet vi at du forsøker å glede våre hjerter
Akkurat slik du ikke skulle få glede dem
I et friskt og sterkt liv her på jorden

Linnea Aurora, vår lille engel
Du vil for alltid leve med oss

Vår blomst
Vårt nordlys

Connie Iren

mandag 6. desember 2010

Jeg synger "Velsignelsen" av Oslo Gospel Choir

I dedicate this to my deceased daughter, Linnea Aurora, who died nearly a month ago... I recorded "Velsignelsen / The Blessing" by Oslo Gospel Choir, thinking of her. I know I'm bad sometimes, especially on the "amen" part. Attempted to record it several times, only without the background-music, but this was the best recording, probably because I showed most feelings the first time I recorded it. The reason I whistle somewhere in here, is that I had not planned to publish this version, as it was more or less spontaneously recorded, to check how it sounded....

Når bevegelsene slutter...

Hånden til vår kjære datter... Her "holder" hun meg i hånden...

Da bevegelsene sluttet, ble jeg urolig og oppsøkte jordmor. Vi fikk beskjeden om at hjertet hennes av uviss grunn hadde stanset... Først klarte vi ikke reagere, trodde ikke det var sant. Og i neste vending, følte vi en øyeblikkelig sorg. Den minner på sin måte om kjærlighetssorg, nesten, synes jeg, bare at den er mye verre enn det...
 
Hør gjerne på denne mens du leser videre, den treffer meg midt i hjerterota akkurat nå... Ikke helt riktig tekst i forhold til temaet barnedød, men jeg føler meg så truffet av teksten i sangen likevel...


fredag 3. desember 2010

Sørgebånd (dedikert til Linnea)

Hvordan kan verden smile,
når du ikke her er?
Hvordan kan verden le,
når du ikke er nær?

Hvordan kan alle feste
og ta imot den alkohol de får?
Hvordan kan alt gå videre
etter det som skjedde i går?

Hvorfor holder jeg meg hjemme
fra et venninnejulebord?
Det var jo så utrolig artig
i juletiden i fjor

Er skjebnen en sport
som Herren bedriver?
Eller er livet tilfeldigheter
som ingen beskriver?

Hvorfor blir jeg trist
av venners glade fotografier?

Hvorfor blir jeg sint
på alle de som smiler?

Hva med vittige kommentarer
og humor jeg likte før?
Hvorfor blir alt så forandret
når ens kjære plutselig dør?

Min bleke og kalde munn
er mitt eget  sørgebånd
Tydelige og falske smil
fra en dypt ulykkelig ånd

Connie Iren Brenna