Ubegrunnet kjærlighet

Må man ha en grunn til å elske noen? 

Kan man ikke bare elske, og gi faen i hvorfor?

(Sonata Arctica - Tallulah. Ja, kjære, jeg hører på denne omtrent hver eneste dag.)


Hva med alle de små tingene? Som musikken, fingernemheten, pianospillet? Lyttingen til den koselige gitarklimpringen hans? Omsorgen i tonene? Interessen og engasjementet? Energien? Kunnskapen? Alle de gode historiene? Det faktum at han får meg til å le? Og hva med... kjemien? Er ikke den viktig kanskje?

Og hvis noen lurte.. Final Fantasy? Ingen spesiell grunn egentlig. Det var rett og slett den fineste musikkvideoen til Tallulah jeg kunne finne. For øvrig ser jeg noen bilder i den som kan illustrere hvordan ting kunne blitt hvis jeg ikke hadde gjort det jeg virkelig ønsket; Jeg har nå lært, at fornuften og hjertet, er ikke så gode venner...


Hva med alle de små tingene?
Som at den halvfulle Cola-flasken står igjen på gulvet etter at han har dratt. Det vil si; hvis han da har kjøpt Cola. Og han elsker jo Cola... Så hvorfor skulle han ikke ha kjøpt Cola?

Når den står der, på gulvet, har jeg ikke lyst til å flytte på den. Jeg ønsker dypt at den skal stå der som ett minne om da han sist var her.

Men jeg vet at hvis jeg ikke flytter den med det samme, kommer jeg til å velte den en eller annen gang.
Eller, sånn helt egentlig, samme kvelden som han dro, fordi jeg er trøtt og vimsete. For det er bare slik jeg er. Alltid.

Og etter å ha veltet Cola-flasken en gang, vil jeg sette den opp, så vil den stå der i kanskje ett halvt minutt mens jeg ser på den. Gransker den nøye, og vurderer. Bør den stå der? Nei, jeg kommer bare til å velte den med en gang. Så da flytter jeg den, setter den på ett bord, med tanke på at kullsyren forsvinner hvis den velter for ofte.

Og det er da jeg kommer på at; "herregud, han bryr seg jo filla om det er kullsyre i den eller ikke, om den er på flaske eller glass, eller om det er is i den eller ikke."

(Men som pappa liker å si det; "det skal være Cola i isbitene, ikke omvendt." Ja, han er veldig kresen. Altså det stikk motsatte av den jeg elsker, noe som kanskje er en bra ting? Ikke frekt ment mot deg pappa, men alle er så redd for å bli lik sin mor eller far. Ingen sier noe om det å finne seg en elskede som er lik sin far eller mor? Og dessuten... [Ja, dette blir en lang parantes]... Hvis man da finner en kjære som er så lik sin far, blir man ikke da automatisk veldig lik sin mor? Veldig rart å dra foreldrene sine inn i dette, beklager.)

Vel, ett sitat fra min elskede:

"Den er der som et tegn på at jeg kommer tilbake."

Og da, når jeg tenker meg om,

Gjorde det vel ingenting,

At jeg flyttet Colaen?

Neste gang han drar,

Vil den likevel komme til

Å stå på samme plass på gulvet.

Jeg vil alltid ha plass til Colaen 

Til min elskede

På mitt skitne gulv. 

Slik vil bare gulvet
Se renere ut. 

Eller?

Til mine medmennesker;

ikke still spørsmål ved kjærligheten.

Enten er den der,

eller så er den der ikke.

Ganske enkelt.

Det finnes ingen grunn til å elske.

Og det finnes heller ingen grunn

til å ikke elske.

Til Soulmate;
Jeg har funnet ut at du er den jeg vil oppleve ting sammen med.
Du er den jeg opplever ting best sammen med.
Du er den som gjør opplevelsene til opplevelser.
Du er den som får meg til å leve,
og tankene til å sveve...

Jeg elsker deg, alltid.
Min ubegrunnete kjærlighet, er ubegrenset.  

Glem ikke det. 

Og forresten... Mens jeg enda husker det...
"Taushet er gull."

(Ja, jeg hater meg selv på dette bildet, men det gir jeg en god faen i akkurat nå, fordi tiden det ble tatt i, har vært - og er fortsatt - en minnerik og verdifull tid.)

PS!

Jeg drømte forresten om tog igjen i natt... Og om togstasjonen på Reinsvoll, og rare snakkende dyr og skapninger som spilte døde i en innendørs skog full av broer, om kaniner som faktisk var døde og innestengt i et glassbur. Jeg prøvde å snakke med de døde kaninene, og som i en komedie, var det noen som sa: "Hysj!! De er faktisk døde..." Og da lagde jeg bare en "Åh.."-lyd...

Drømte om mamma på reisefot, om en merkelig telefonsamtale med Kai Håvard som unngikk meg, og om Kristian Skoglund som ville ha meg med på fest til Kai Håvard samme kveld som Kai unngikk meg... De rare dyrene og skapningene var visst i fare, og jeg innbiller meg at det var Kai som satte dem i fare. Hvorfor?

Alt skjedde i samme drømmen. 

Det måtte bare nevnes... Merkelig drøm!

Nå skal jeg for øvrig sjekke nav.no for ledige jobber. Jobben på Burger King ødelegger huden min... Så må finne meg noe annet... Deretter skal jeg legge meg. Eller skal jeg legge meg først, og sjekke nav i morgen tidlig? Venter jeg med det, blir det sikkert ikke gjort.. Kjenner meg selv såpass.. Kremt..

]-Contastic-[