Hvitvin, forsvinning, beslutninger og angst

"Now I couldn't bear for him to be hurt,
and I couldn't keep from hurting him either."

- Fra New Moon (Twilightsagaen)

Det har vært en merkelig natt. Nå sitter jeg her og er ensom og selskapssyk. Mitt beste og eneste selskap i øyeblikket er den varme tomatsuppen i den søte koppen med den oransje skjeen oppi. Sukk, jeg savner min kjære. Han kommer visst senere. Han skal kanskje kjøpe kakao til meg, men det er det jo ikke sikkert han rekker.

Dessuten er jeg i dårlig form, men, men... Det går vel over til i morgen, forhåpentligvis; jeg har jobb klokken 10 til 17 på Burger King, så jeg må bli bra.


HVITVIN OG BESLUTNINGER


Natten ja... Min elskede sjelevenn var her. I halv 2-tiden fant han det plutselig for godt å dra inn til byen på Driv og få seg ett glass hvitvin, for så å dra hjem og legge seg, og så stå opp igjen og dra på jobb i rekeboden utenfor Nerstranda klokken 11.

Sukk, jeg skulle drukket den hvitvinen med han på Location after all i går (det var vinkveld), selv om jeg avskyr smaken av vin. Smaken av hvitvin. Nei, jeg har ikke smakt rødvin.
Hvis jeg hadde drukket vin med han, hadde han kanskje blitt her i natt? Nei, kanskje ikke.
Jeg ble bare så ensom, fatter ikke hvorfor jeg er så selskapssyk nå. (Kjære, ikke få dårlig samvittighet for at du dro. Du burde ikke ha det, du lever jo tross alt ditt eget liv.)

Vel, vel, han får jo gjøre som han vil. Jeg kan ikke kontrollere han, han gjøre sine egne valg. Og mine. Kremt. Nei, jeg er ikke selvstendig nok, jeg hater å ta beslutninger, både store og små. Jeg må gjøre en forandring. Heretter skal jeg overraske han med å ta beslutningene mine selv, og ikke overlate dem til andre.
- Nei, se! Der tok jeg en beslutning allerede. Det er jo en start! Nå er jeg stolt over meg selv.

Jeg har forsåvidt nylig tatt en stor beslutning, men den snakker vi helst ikke om, og jeg har tatt en mindre beslutning, som var å ta ut extensions og klippe håret (det minte selvfølgelig min elskede meg på, sikkert for å oppmuntre meg). En deilig følelse å få håret fjernet, selv om jeg fortsatt ønsker å ha langt hår. Poenget er at håret skal være naturlig, og pent. Naturlig pent.

Vel, nå snakker jeg meg bort, det er jo helt typisk meg. Jeg sporer av (faen, nå kommer temaet tog opp igjen).

Sjelevennen min er så god mot meg, og jeg har sett han så mye den her uka at jeg ønsker ikke å mase på han, helt egentlig. Alt er så flott mellom oss nå, vi har aldri hatt det bedre.


FORSVINNING

I 3-tiden i natt fikk jeg en telefon fra mamma. Hun ringte for å fortelle at Lynn Helen hadde gått ut i ett-tiden på natta og ikke kommet hjem igjen, og ikke var å få tak i. Hun hadde sagt hun skulle gå tur, og hadde vært fjern hele kvelden i forkant.

Men i dag kom hun til rette, i halv ett tiden, etter 12 timer uten å få kontakt med henne.
Hun hadde visst sovnet foran en film på besøk i Kitdalen.

I det siste har jeg altså hatt tre forskjellige erfaringer med å engste seg for noen som lå og sov, men det skal jeg ikke gå nærmere inn på.

ANGSTFØLELSE

(Foto: Lynn Helen Brenna. Location: Operahuset i Oslo)

Jeg sovnet ikke før 7- halv 8 i morges, pga menssmerter og kvalme. Klokken 9 våknet jeg med en sterk angstfølelse og redsel i kroppen, som de gangene jeg har hatt mareritt, men denne gangen kunne jeg ikke huske å ha drømt noe som helst.
Jeg ringte mine kjære, og det roet meg ned bare å høre stemmen hans. Litt lei meg for at jeg vekket han så tidlig egentlig... Føler meg som en syteunge, men men... Ettersom hva han synes (hvis han virkelig mener det), så er jeg ikke det. Og det er jo bra :)

Dette ble kjedelig lesning egentlig.. *kremt*

]-Contastic-[