Lillebror sover borte i natt

I natt sover lillebror borte for første gang, han er hos farmoren sin. Har ikke sett han på nesten 17 timer! Har aldri vært så lenge borte fra han av gangen før. Det føles rart. Savner lille gullet mitt ♥

Grunnen til at han ikke er her i natt, er at jeg hadde ryddedag i går, og at vi til kvelden var invitert på "hade-bra-fest" hos min "svigersøster" som flytter sørover snart. Det var veldig trivelig! Min venninne Viveka og jeg tok siste bussen inn til byen og tok en titt på nattelivet for old times sake. Jeg drakk selvfølgelig ikke, men når lillegutt sov borte, så var det greit å "ta igjen litt av det tapte". Med det jeg har vært igjennom, har jeg liksom blitt litt for fort voksen. Merket at det var godt å komme seg ut litt igjen, har ikke vært ute på mange måneder.

Mitt siste innlegg "Midtlivskrise?" handlet jo litt om dette med "den tapte ungdommen". Vel, i den anledning at familien min nå har flyttet tilbake til Toten, så har jeg gått gjennom tingene mine som stod i boden i Storfjord. Der fant jeg så klart gamle dagbøker fra tenårene, og begynte å mimre. Det gikk opp for meg at jeg har jo egentlig opplevd litt av hvert i min ungdomstid. Kanskje ikke slike "ta helt av-situasjoner" som jeg skrev om i forrige

Midtlivskrise?

Å få barn, setter naturlig nok mange begrensninger. Hva kan man gjøre og ikke gjøre? Hvordan skal man oppføre seg?

På tross av at mitt største ønske den siste tiden, har vært å bli utøvende mamma (noe som er helt fantastisk å være forresten!), så kjenner jeg jo at det er mange ting jeg gjerne skulle ha gjort, mange ting jeg skulle ha vært med på. Jeg kunne godt ha vært litt "vill" en stund til, og blitt kjent med flere mennesker.

Når sant skal sies, var jeg aldri spesielt vill, men når jeg tenker tilbake, skulle jeg liksom ønske at jeg hadde "slått meg litt mer løs" i mine ungdomsår. For de er forbi nå, nå er jeg en mamma på snart 22 år, og jeg kan ikke ta tilbake ungdomstiden. Jeg mener, selv om sønnen min blir eldre og med tiden kan ta vare på seg selv, blir jeg ikke akkurat yngre. Det tar seg jo ikke ut å for eksempel nakenbade på en tom strand midt på natten

Alle flytter...

Skulle egentlig ha lagt meg, men ville bare skrive ned noen ord i natten. Skriver ikke så ofte for tiden, det er så mye jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet ned, altså for min egen del. For å ha noe å se tilbake på.

I øyeblikket føles det som om alle forsvinner herfra til høsten, - altså alle mine nærmeste. Karoline flytter i forbindelse med skolegang, og mamma, mannen hennes og småbrødrene mine flytter tilbake til Toten. Jeg skal innrømme at jeg ikke har så mange venner her i byen, men de vennene jeg har, er gode venner. Det kommer til å bli så rart når mine aller nærmeste forsvinner herfra...

Så vil jeg skrive litt om lille pludre, har liksom ikke fått skrevet så mye om han, min lille store kjærlighet ♥