søndag 22. november 2009

Jobb er jobb, men helse er helse...


Bildet illustrerer klamhet, varme og kuldetokter, sykdom o.l.

(Foto: Lynn Helen Brenna. Modell/redigering: Connie Iren Brenna)

Det ble ikke bedre... Menstruasjonssmerter (mage og lår, litt rygg), kvalme og feberfølelse. Da er det så vidt man klarer å stå på føttene. Og jeg skulle på jobb klokken 10?

Det tok over en halvtime før jeg fikk tak i noen som faktisk kunne hjelpe meg, alle var jo syke i dag, tydeligvis. Eller, sa jeg hjelpe meg?

Beskjeden jeg fikk, var vel egentlig; "du måtte ha sagt fra i går, det er søndag, det er ikke så lett å få noen til å komme og jobbe så tidlig på dagen. I alle fall ikke på så kort varsel"
(Det går jo ikke buss, og klokken var kvart på 10. Forståelig nok, men likevel...)
"Jeg har menstruasjonssmerter, det kan jeg da vel ikke forutse dagen i forveien at jeg skal ha på morgenen," var vel det jeg svarte.

Snakket med sjefen også, og hun snakket med skiftleder om hva de skulle gjøre. Deretter fikk jeg melding om at jeg ble nødt til å komme på jobb, så kunne jeg sikkert gå tidligere.

Men problemet var jo nettopp det at jeg så vidt klarte å gå. Siden bussene ikke startet å gå før i 10-tiden, så måtte jeg jo faktisk gå til byen, noe som vanligvis tar meg mellom 15 og 25 minutter (kommer an på været og formen, så i dag ville jeg nok brukt bra lang tid på å komme meg fram). Fikk jo skyldfølelse for at jeg ikke klarte å komme. Jeg vet jo at jobb er jobb, men helse er helse...  Det verste var at jeg holdt nesten på å dra på jobb, men innså at jeg ikke klarte.

Det er så idiotisk... Ellers har jeg ALDRI menssmerter. Vel, nesten, når jeg først har, så er det så lite og kortvarig at jeg klarer å ignorere det.... Typisk at det skulle bli sånn akkurat nå, altså.. Kjenner fortsatt at jeg har litt tendenser i kveld, men det er nesten ingenting..

Sendte iallefall en melding om at jeg beklagde virkelig at det ble sånn, og håpet det ville løse seg. Og det gjorde det heldigvis også. Jeg kan ikke beskrive den lettelsen som skyllet over meg når jeg fikk den beskjeden...

Jeg er så utrolig glad for at min elskede var her i morges og støttet meg. Han rakk forresten å kjøpe kakao til meg i går. Han er så god å ha. Elsker deg, kjære!

]-Contastic-[

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar