Jeg tror faktisk dette er en bra ting, men det kommer selvfølgelig an på hvor store ulikheter vi snakker om.
Scenario 1: Mannen og kvinnen har ulike interesser.
Mannen elsker fotball og sitter og roper for full hals foran TV-en sammen med kompisene sine, mens kvinnen syns fotball er verdens teiteste sport og irriterer seg grenseløst over mannen og vennene hans. Går det virkelig an??, tenker hun og går ut av rommet, orker ikke være der.
Samtidig elsker kvinnen å lese og skrive, og liker å lese mellom linjene. Av og til leser hun kanskje høyt for mannen, noe hun synes er morsomt eller dypt skrevet, - men dette skjønner visst ikke mannen seg på, og bare grynter til svar! Kvinnen blir fornærmet, og syns han er kjedelig. Kan han ikke vie litt mer oppmerksomhet til hennes interesser?
Hvis du er kvinne, tenk deg nå at mannen (som elsker fotball) syns nettopp DU vier lite tid til hans interesser! Kanskje han også er fornærmet? Ting går som regel to veier.
Scenario 2: Både mannen og kvinnen har samme interesser. Kanskje begge vier sin tid til kunst og foto.
