"Connie, når man er hodestups forelsket i noen, hva er det minst logiske man gjør da?"
Dette var et spørsmål kjæresten min stilte meg i kveld. Jeg så forundret på han, og satte meg ned på sengekanten igjen. Hadde nettopp sagt god natt, i tilfelle han skulle sovne fra meg før jeg la meg. Jeg strøk han over hodet. "Jeg vet ikke," sa jeg.
"Ikke jeg heller," sa han.
"Hvorfor spør du om det?"
"Fordi jeg ikke vet, så jeg spurte deg, for å sjekke om du vet."
Vi ble stille en stund. Jeg satt med hånden på hodet hans, tenkte litt, og så sa jeg: "Det minst logiske man gjør, er vel å ikke følge hjertet..."
"Hmm, jo, kanskje..," sa han.
Kanskje... Jeg sa god natt igjen, og gikk ut, så tenkte jeg over den lille samtalen.
Og jo mer jeg tenkte over hva jeg hadde sagt, jo mer gikk det opp for meg hvor riktig svaret virket på alle måter. Jeg hadde aldri hørt noen si det før, men det hørtes likevel klisjé ut.
Av og til må man kanskje være litt klisjé for å få fram sannheten...?
]-Contastic-[
Så søtt. Kunne vært en liten novelle.
SvarSlettJeg pleier å irritere meg over at alt høres så mye mer fantastisk ut/evt verre ut i tekster enn i virkeligheten, men sånn er det vel bare, heh. :)
Men ja, det høres jo logisk ut det du svarte, og det hørtes klisjé ut selv om det egentlig ikke var det samtidig.
Av en eller annen grunnn synes jeg at jeg har hørt det i hodet mitt før en gang. Hmm.
"...hørt det i hodet mitt" , haha... Som at du har tenkt det mener du? :-P
SvarSlettJeg fant ut at ligna litt på Ingvild sin kommentar; "Hodet og fornuften, kommer ikke så godt overens."
Kanskje derfor det virka noe klisjé.. Ingvild sa for øvrig at det mest ulogiske er å følge bekymringene og ikke hjertet... Det fører som regel til dårlige ting. Og det kan stemme ganske godt...
Ja, noe sånt. xD Hahah.
SvarSlettJeg skrev jo et dikt der jeg skrev:
"Hva i helvette
skal jeg gjøre
når fornuften
og hjertet
ikke samarbeider?"
Det minner meg også om dette. Heh.
Hmm du har ett poeng der :P
SvarSlett