Naken
Jeg hater den følelsen.
Den fanger meg liksom.
Jeg spinner ut av meg selv,
og inn i ett nett av meningsløshet.
Oppfatter ingenting rundt meg,
er kun opptatt av å komme meg ut.
Men i forsøket
surrer jeg meg bare mer og mer fast.
Meningsløsheten truer med å spise hver del av meg.
Spytter de så ut igjen
og håner meg når jeg kryper
for å lime sammen bitene igjen.
Jeg begynner så å lure;
Er det den meningsfylte
som har laget ett meningsløst nett
Eller er det motsatt?
Jeg har lett lenge,
men jeg våger meg ikke lenger.
Virkeligheten jeg trodde fantes
er en vei i blinde.
Nå blir jeg liggende her
Venter på neste trekk
Lurer på hva som kom først
Var det meningen, eller umeningen?
Så følelsene mine
skriker taust
og jeg forsøker å beholde
de siste av dem
Lengsel, kjærlighet
Taushet, tanker
Mening?
Nummenhet
Ingenting
er alt jeg må ha
for å finne
helheten…
Av Connieib & VivekaRudixx
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar