Babylykke: Viveka!

mandag 26. juli 2010

Viveka!

Viveka hadde for øvrig
bursdag i går,
og jeg skulle
ha skrevet
gratulerer med dagen
i innlegget fra 25. juli,
men siden
jeg ikke gjorde det,
så gjør jeg det nå.

GRATULERER
MED 19-ÅRS DAGEN DU HADDE,
VIVEKA, MIN APRIKOSHODETING!

GLAD I DEG <3

4 kommentarer:

Viveka26. juli 2010 kl. 17:58
Awwwe! Tusen takk, Connie-min (uten bedre å kalle deg :P) ! <3 Glad i deg og. :D
SvarSlett
Svar
Kai Håvard Talimere Mortensen-Langhaug26. juli 2010 kl. 20:08
Connie-min...
Greit, ta henne... Hun har aldri elsket meg uansett.
SvarSlett
Svar
Viveka26. juli 2010 kl. 22:02
Sukk...
SvarSlett
Svar
Connie Iren27. juli 2010 kl. 14:17
Vær så god, Viveka <3

Uhm, Kai da. Jeg elsker deg, det har jeg gjort hele tiden.
SvarSlett
Svar

Legg til kommentar

Ord om babylykke...

Så klisjé, tenker dere kanskje når dere ser bloggtittelen min? Vel, kanskje er det det, men ordet babylykke rommer stor betydning for meg. Kanskje større enn du kunne tenke deg. For i dybden av ordet babylykke, ligger til grunn mye sorg etterfulgt av mye glede. Det er i hvert fall min tolkning, basert på min livserfaring. Man må ha tapt det største, for å vinne det største.

Når et lite barn smiler, gir det deg så utrolig mye. Min filosofi er at et barns smil, rommer all verdens lykke. For noe lykkeligere enn et smilende barn, finnes ikke. Et smilende barn, har det virkelig godt, ellers hadde det ikke smilt. Vi voksne kan være så "ødelagte", at smilene kan bli falske, men et lite barn eier ikke evnen til å smile falskt, for det vet ikke hva det å smile falskt betyr. Et lite barn vet ikke at mennesker bare ønsker å se hverandre lykkelige. Jeg tror det er derfor vi blir så sjarmert av små barn som smiler. For et lite barns smil, vitner om ekte lykke.

Vi tapte en datter, som aldri fikk smilt til oss, men vi vant en sønn, som smiler til oss hver dag, og bare smilene hans i seg selv, er jo grunn nok til å leve. Smilene hans gir mening til hvert steg jeg tar her i livet, hvert penselstrøk jeg maler, hvert sting jeg syr, hver matbit jeg svelger. Så lenge min lille gutt smiler, kan jeg leve uten for mye smerte. Så lenge min lille gutt smiler, kan jeg være meg selv; lykkelig og fri, med en mammalengsel i hjertet som ikke behøver å gjøre for vondt.

Jeg har virkelig funnet meningen med livet... ♥

mandag 26. juli 2010

Viveka!

4 kommentarer:

Mine følgere

Om meg