I natt sover lillebror borte for første gang, han er hos farmoren sin. Har ikke sett han på nesten 17 timer! Har aldri vært så lenge borte fra han av gangen før. Det føles rart. Savner lille gullet mitt ♥
Grunnen til at han ikke er her i natt, er at jeg hadde ryddedag i går, og at vi til kvelden var invitert på "hade-bra-fest" hos min "svigersøster" som flytter sørover snart. Det var veldig trivelig! Min venninne Viveka og jeg tok siste bussen inn til byen og tok en titt på nattelivet for old times sake. Jeg drakk selvfølgelig ikke, men når lillegutt sov borte, så var det greit å "ta igjen litt av det tapte". Med det jeg har vært igjennom, har jeg liksom blitt litt for fort voksen. Merket at det var godt å komme seg ut litt igjen, har ikke vært ute på mange måneder.
Mitt siste innlegg "Midtlivskrise?" handlet jo litt om dette med "den tapte ungdommen". Vel, i den anledning at familien min nå har flyttet tilbake til Toten, så har jeg gått gjennom tingene mine som stod i boden i Storfjord. Der fant jeg så klart gamle dagbøker fra tenårene, og begynte å mimre. Det gikk opp for meg at jeg har jo egentlig opplevd litt av hvert i min ungdomstid. Kanskje ikke slike "ta helt av-situasjoner" som jeg skrev om i forrige
innlegg, men jeg har opplevd noen fester og sammenkomster (selv om jeg aldri har vært full), jeg har opplevd popcorn-party, lazer-party og skumparty, jeg har spontant piercet meg på handikapdoen på et kjøpesenter og derfor hatt verandaleppe den første delen av russetida (som kanskje var den villeste tida i mitt liv, på tross av at jeg fikk solokork i lua). Jeg har opplevd både romantikk og kjærlighetssorg på den vakre og den harde måten. Jeg har vært på messer og konserter med lokalkjente band. Og jeg har opplevd noen ting som ikke skal snakkes så høyt om på Internett (ikke noe ulovlig altså, bare ting av privat karakter :-). Alt i alt resulterte jeg meg fram til at jeg har faktisk hatt en ganske innholdsrik ungdomstid, på tross av at den ikke inneholdt så mye festing og alkohol som mange andres. Ja, jeg er faktisk ganske fornøyd med det livet jeg har levd. Og jeg kan fortsatt oppleve nye ting. Jeg er jo ikke en gang halvveis til halvveis i livet enda. Men jeg skal likevel ikke kaste bort tiden.
- Connie Iren
Mitt siste innlegg "Midtlivskrise?" handlet jo litt om dette med "den tapte ungdommen". Vel, i den anledning at familien min nå har flyttet tilbake til Toten, så har jeg gått gjennom tingene mine som stod i boden i Storfjord. Der fant jeg så klart gamle dagbøker fra tenårene, og begynte å mimre. Det gikk opp for meg at jeg har jo egentlig opplevd litt av hvert i min ungdomstid. Kanskje ikke slike "ta helt av-situasjoner" som jeg skrev om i forrige
innlegg, men jeg har opplevd noen fester og sammenkomster (selv om jeg aldri har vært full), jeg har opplevd popcorn-party, lazer-party og skumparty, jeg har spontant piercet meg på handikapdoen på et kjøpesenter og derfor hatt verandaleppe den første delen av russetida (som kanskje var den villeste tida i mitt liv, på tross av at jeg fikk solokork i lua). Jeg har opplevd både romantikk og kjærlighetssorg på den vakre og den harde måten. Jeg har vært på messer og konserter med lokalkjente band. Og jeg har opplevd noen ting som ikke skal snakkes så høyt om på Internett (ikke noe ulovlig altså, bare ting av privat karakter :-). Alt i alt resulterte jeg meg fram til at jeg har faktisk hatt en ganske innholdsrik ungdomstid, på tross av at den ikke inneholdt så mye festing og alkohol som mange andres. Ja, jeg er faktisk ganske fornøyd med det livet jeg har levd. Og jeg kan fortsatt oppleve nye ting. Jeg er jo ikke en gang halvveis til halvveis i livet enda. Men jeg skal likevel ikke kaste bort tiden.
- Connie Iren
Man kan ha en innholdsrik ungdomstid selv om man ikke fester og drikker! ;)
SvarSlettJøss, ble sendt før jeg var ferdig å skrive det innlegget.
SvarSlettMan kan ha en innholdsrik ungdomstid selv om man ikke fester og drikker! ;)
Har aldri festet og drukket mye, men har da opplevd litt. Kanskje ikke de største tingene som mange andre, og reist til andre siden av verden.
Men er ikke nødvendigvis det som gjør at livet er "perfekt" :)
Anonym; skjønner akkurat hva du mener :) men det er litt rart å være blant de få som aldri har opplevd å være ordentlig full, - er litt stolt av den prestasjonen selvfølgelig ;) hehehe.
Slett