Alle flytter...

Skulle egentlig ha lagt meg, men ville bare skrive ned noen ord i natten. Skriver ikke så ofte for tiden, det er så mye jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet ned, altså for min egen del. For å ha noe å se tilbake på.

I øyeblikket føles det som om alle forsvinner herfra til høsten, - altså alle mine nærmeste. Karoline flytter i forbindelse med skolegang, og mamma, mannen hennes og småbrødrene mine flytter tilbake til Toten. Jeg skal innrømme at jeg ikke har så mange venner her i byen, men de vennene jeg har, er gode venner. Det kommer til å bli så rart når mine aller nærmeste forsvinner herfra...

Så vil jeg skrive litt om lille pludre, har liksom ikke fått skrevet så mye om han, min lille store kjærlighet ♥

Han er 3 måneder og 2 uker gammel på søndag! En kjempesnill og rolig liten gutt. Han sover stort sett hele natten, som regel har han våknet ca. hver 4-5. time for å spise, så jeg har ikke hatt på noen alarm om morgenen, nå som jeg har en levende alarm.

Men nå er det to netter hvor han har sovet i hele 9 timer i strekk! Så nå er det på tide å benytte alarmen, slik at han ikke blir helt utsultet fordi mammaen ikke våkner og ser på klokken. For ikke å snakke om hvor tissevåt han kan bli om vi ikke bytter bleia om natta :-)

5. juni, på faren sin bursdag, "sa" han sitt første ord, dvs. han lagde ordlyden til ordet "heia" (et ord mange bruker til han). Det lød noe slikt som "ei-ah!"

Vi var og grillet hos Karoline (skulle lagt ut bilde her, men har bildene på min strømtomme mobil), og jeg gikk på badet for å skifte på Nathaniel. Da kom Karoline inn med sin nordnorske dialekt og sa "Heiijaa, heiijaa!" til han. Og han svarte med "ei-ah, ei-ah!". Både Karoline og jeg kommenterte det i kor, så det var ikke bare innbilning.
Det var en stor greie! :-D

Han har sagt "ei-ah!" noen få ganger i ettertid også, men nå er det en stund siden jeg har hørt det da. Vi er vel ikke så flinke til å si "heia" til han lenger. Jeg har lært meg å si så mye annet til han nå, i starten gikk det jo veldig mye i "heia" og "neimen, du da!" og lignende, fordi jeg ikke ante hva jeg skulle si til en liten nyfødt baby. Det kom seg etterhvert. Nå har jeg dessuten lært meg veldig mange teknikker for å roe han ned når han blir utålmodig, han liker for eksempel "Tre små kinesere" veldig godt, og han begynner å le når vi leker "Ride, ride ranke" :-) Ja, han ler og smiler mye forresten, en glad liten baby! Hihi.

Som alle andre babyer, elsker han å ligge naken! Så når han ligger naken på gulvet, bruker vi å legge han på magen, og han er altså bra sterk i nakken, han ligger og holder hode oppe veldig lenge, noe han har gjort nesten fra dag 1 vi la han på magen! Han har dessuten rullet flere ganger rundt fra mage til rygg helt på egenhånd, - men bare når han har ligget uten bleia da :-) Han har enda ikke rullet fra rygg til mage uten hjelp, men han er flink til å rulle over på siden, så det kommer vel snart!

Det er merkelig hvor mange ord man kan skrive om en sånn liten skapning, men nå skal jeg ikke komme med flere detaljer i natt, annet enn at jeg er veldig glad i den lille gutten min, og at det er helt herlig å være mamma! Mye herligere enn jeg noen gang kunne forestille meg! Bare det å ha en liten en som trenger meg, er helt fantastisk! ♥


I dag kjøpte jeg lysegrønne silkebånd til dåpskjolen og dåpsluen til Nathaniel. Ja, lysegrønne! Er så lei av at alt skal være blått :-) Han skal døpes i min dåpskjole, det er mange som er døpt i den, og navn og dato er brodert inn på underkjolen.


Apropos broderte navn, så var det snakk om å male voggen til Nathaniel hvit, og male på navnene til de som har brukt den. Det vil si, småbrødrene mine, Linnea Aurora og Nathaniel :-) Linnea har jo bare ligget i den én gang, og det var jo en ytterst spesiell situasjon, så jeg blir varm om hjertet av at de ønsker å male på hennes navn også! Det betyr mye for meg! ♥


I morgen (snarere i dag) skal jeg på føden, er usikker på om det er vanlig etterkontroll eller bare samtale. Skal nemlig til samme jordmor som jeg snakket med i psykososialt team under svangerskapet. Jeg var ikke på 6-ukers kontroll etter fødselen nemlig. Vet ikke hvorfor. Fikk ingen innkallelse, og tenkte ikke egentlig over det. Vel, hvis jeg skal klare å komme meg på sykehuset i morgen, så må jeg sove nå.
God natt! :-)


- Connie Iren