Ord om babylykke...

Ja, som dere kanskje ser, så har jeg endret denne bloggen nå, tenkte det var på tide. Følte ikke at den speilet meg så mye som person lenger. Til å begynne med het den "Duens Strøtanker" - av den enkle grunn at jeg laget en slags kurrelyd når jeg lot som om jeg var irritert, og min kjære kalte meg for duen sin. Personlig syntes jeg ikke at det var en særlig dyp bloggtittel.

Slik så bloggen min ut før:

Dette bildet lagret jeg for lenge siden, mens jeg holdt på å lage en minnefilm om Linnea vår. Jeg har ikke delt denne filmen noe sted på nett, for jeg følte liksom ikke at jeg ble ferdig med den. Ettersom jeg kom lenger ut i svangerskapet med Nathaniel og han ble født, så har jeg ikke fått anledning til å gjøre noe mer med filmen. Det kommer vel med tiden. Hvis jeg ikke får den ferdig, så kommer jeg i det minste til å dele det jeg har.

Vel, jeg sporet som vanlig litt av...

Etter den katastrofale dagen i november 2010, har jeg ikke blogget noe særlig her inne. Jeg opprettet jo en egen minneblogg for Linnea, som jeg begynte å blogge ut følelsene mine på. Da jeg igjen ble gravid etter ca. 9 måneder, startet jeg en ny blogg om det å være gravid etter en dødfødsel.

Nå som Nathaniel er født, føler jeg for å gå tilbake til min hverdagsblogg. I den forbindelse ble jeg jo nødt til å endre tema på bloggen. Temaet ble altså "Babylykke - en blogg om meningen med livet". Nå høres det jo ut som om babyer betyr alt for meg. Og kanskje gjør de det, på et vis?

Etter at vi mistet Linnea Aurora, ble jeg jo så klart dypt ulykkelig. Ingenting jeg gjorde ga mening, jeg eide ikke livslyst. Det var liksom ingen og ingenting å leve for. Alt jeg gjorde, gjorde jeg for min egen del, men det betydde egentlig ingenting. Jeg ville jo gjøre noe for barnet mitt, ikke for meg selv. Jeg ville lykkes for barnet mitt, ikke for meg selv.

Nå som Nathaniel er født, er ting helt annerledes. Smilene hans gir mening til alt. At han ble født, har gjort livet mitt fullkomment.

I denne sammenheng, vil jeg lime inn teksten i margen til høyre, som en slags åpning av bloggen "Babylykke":

Ord om babylykke...

Så klisjé, tenker dere kanskje når dere ser bloggtittelen min? Vel, kanskje er det det, men ordet babylykke rommer stor betydning for meg. Kanskje større enn du kunne tenke deg. For i dybden av ordet babylykke, ligger til grunn mye sorg etterfulgt av mye glede. Det er i hvert fall min tolkning, basert på min livserfaring. Man må ha tapt det største, for å vinne det største.

Når et lite barn smiler, gir det deg så utrolig mye. Min filosofi er at et barns smil, rommer all verdens lykke. For noe lykkeligere enn et smilende barn, finnes ikke. Et smilende barn, har det virkelig godt, ellers hadde det ikke smilt. Vi voksne kan være så "ødelagte", at smilene kan bli falske, men et lite barn eier ikke evnen til å smile falskt, for det vet ikke hva det å smile falskt betyr. Et lite barn vet ikke at mennesker bare ønsker å se hverandre lykkelige. Jeg tror det er derfor vi blir så sjarmert av små barn som smiler. For et lite barns smil, vitner om ekte lykke.

Vi tapte en datter, som aldri fikk smilt til oss, men vi vant en sønn, som smiler til oss hver dag, og bare smilene hans i seg selv, er jo grunn nok til å leve. Smilene hans gir mening til hvert steg jeg tar her i livet, hvert penselstrøk jeg maler, hvert sting jeg syr, hver matbit jeg svelger. Så lenge min lille gutt smiler, kan jeg leve uten for mye smerte. Så lenge min lille gutt smiler, kan jeg være meg selv; lykkelig og fri, med en mammalengsel i hjertet som ikke behøver å gjøre for vondt.

Jeg har virkelig funnet meningen med livet... ♥

Nathaniel møtte forresten en annen jevnaldrende baby for første gang på torsdag ♥ En venninne av mamma kom innom med den lille gutten sin som er født bare 12 dager før min lille pludre. Ville bare nevne det i forbifarten, fordi første møte med en annen jevnaldrende baby er jo litt spesielt :-) 

Venninnen til mamma skulle forresten døpe lillingen sin snart, og det påvirket meg til å ta fatt i dåpsforberedelser selv. Jeg har nå sittet og sett litt på rimelige dåpsting på nett.

Helt til slutt, vil jeg bare dele dette siste innlegget fra Linnea Aurora sin minneblogg, som beskriver mine nåværende følelser til det fulle: Meningen med livet, er å se et barn smile

Nå er det på tide å finne sengen (ja, ble en sen natt denne gangen).
Natti natt.

- Connie Iren