Babyvennskap

Helt siden 17. mai har jeg faktisk blitt værende i Storfjord hos moren min. Det er så romslig og koselig her, og så mange å prate med. Dessuten får jeg mye hjelp med Nathaniel, slik at jeg får tid til å slappe litt av også, i hjemmekoselige omgivelser, og å utføre litt kreative arbeider. Har den siste uken jobbet med et lappeteppe - som jeg så langt er veldig fornøyd med. Mer om dette kommer senere.

I dag har vi hatt besøk av min venninne Ida Therese og jenta hennes på omtrent 6 mnd. Det var utrolig hyggelig. Jeg så dem da Nathaniel
var nesten nyfødt, og da syntes jeg at jenta til Ida var så innmari stor. Jeg tenkte; "herregud, skal min Nathaniel virkelig bli så stor om 4 måneders tid?" Da jeg så lille jenta ligge ved siden av Nathaniel i dag, syntes jeg ikke hun virket like stor, - først da gikk det opp for meg hvor mye Nathaniel har vokst, bare på de siste to ukene. (Ja, vi så jo Ida og datteren på 17. mai.) I går målte jeg med et målbånd hvor lang Nathaniel er blitt, og ut ifra mine beregninger, er han ca. 63 cm. lang nå! (Og det var uten å strekke han ut). Han har altså blitt hvert fall 12 cm. lengre enn han var ved fødselen. Han er jo bra lang, med en tanke på at han nesten har vokst ut av bodyene i str. 2-4 måneder! (Han er jo litt over 2 måneder gammel nå.)

Ida og jeg tok bebissene våre med på en liten trilletur ned til grillbaren i finværet, hvor vi kjøpte oss en is hver og satt og pratet ute. Det er jo dette jeg har lengtet etter så lenge - trilleturer med andre småbarnsmødre, mamma-snakk og kos i sola med myggnetting over vogna. Ikke at det var så varmt nede ved grillbaren, det blåser alltid der nede hvis det er sol her oppe på Brenna. Men her oppe er det forresten veldig varmt, (vi skal grille i dag, selv om det snødde for bare noen dager siden.......tenk, i slutten av mai??).

Nathaniel sov på hele trilleturen, og for første gang lot jeg han faktisk ligge litt ute i vogna når vi kom hjem. Siden han har vært litt syk, så har jeg ikke villet la han være så mye ute, og i byen bor vi så nært rundkjøringa hvor det er mye trafikk, og vi har ikke egen hage, så der er jeg heller ikke så begeistret for å sette han ut alene. Dessuten er det så vanskelig å holde øye med vogna fra vinduene der hvor vi bor. Jeg er så redd for at noe skal skje, - at noen skal finne på å stikke av med ungen min for eksempel. Folk bruker veien utenfor døra vår som snarvei til butikken og busstoppet. Jeg bor jo i en by, og jeg tenker at hva som helst kan skje, og min største frykt er å miste Nathaniel. Nå har jeg jo ikke hatt babycall i byen heller, det har liksom ikke vært nødvendig siden vi bor så trangt. Vi har nemlig fått babycallen som mamma brukte til lillebroren min, men den har kommet mest til nytte her inne i Storfjord, hvor det er større hus.

Men nå sporet jeg jo av som vanlig. Jeg skulle jo egentlig skrive litt om "babyvennskap". Jenta til Ida lå og stirret så nysgjerrig på Nathaniel. Som om hun aldri hadde sett en annen baby før, (- nå vet jeg ikke hvor mye hun har vært sammen med andre babyer så klart.) Og når jentebebissen begynte å skrike, så Nathaniel helt forskrekket ut, det var så morsomt å se hvordan babyer reagerer på hverandre. Vet ikke hvor mye de skjønner. Sikkert ingenting? Eller? Det må jo være noen instinkter der som forteller dem at "her er noen av samme slaget som meg"?

Det var egentlig meningen at jeg skulle ta bilde av de to bebissene når de lå på gulvet, men minnekortet på kameraet var fullt, så jeg måtte tømme det inn på maskinen, noe som tok så lang tid at vi valgte å trille tur først. Når vi kom tilbake så sov jo Nathaniel, så det ble ikke noe bilde da heller, dessverre. Vel, vel - kanskje en annen dag?

I går fikk jeg forresten navnerangle til Nathaniel i posten (se her: RockMyBaby.no). Det eneste som var veldig kjipt, var at de hadde klart å stave navnet hans feil: Nataniel, UTEN H! Den personlige navneranglen, var altså ikke særlig personlig allikevel, så jeg sendte e-post til rockmybaby.no om feilen. Regner med at det løser seg på et vis, og jeg håper det går fort. Ellers var jeg veldig fornøyd med ranglen, den er jo kjempefin!

Dessuten kjøpte jeg navnesmokker på nett (www.navnesmokken.no). Både til Nathaniel og Linnea. Skal pynte på graven og minnehyllen hennes med de :)

Ja, som dere kanskje ser, så står det "Nathaniel Leander" på smokkene hans, - vi bestemte oss til slutt for å bruke Leander som mellomnavn. Vet at det er litt langt, men mellomnavn er viktig for oss, og Leander var det eneste som klinget bra uten at det ble et altfor vanlig navn :)

Har forresten litt dårlig samvittighet ovenfor barnefaren for å ha vært borte med Nathaniel i over 2 uker... Skulle egentlig ikke bli så lenge... Han går jo glipp av utviklingen stakkar, - Nathaniel har jo blitt så stor sammenlignet med 17. mai-bildene. Er rart å sammenligne igrunn. Tenk at det er samme ungen for bare 2 uker siden! Her er 17.mai-bilder på min søsters blogg (bildene av Nathaniel ligger nederst): Jaqalynn.blogspot: 17. mai

Slik ser jeg forresten ut i dag, kjære, så vet du det ♥

- Connie Iren