Den nye låta til Maria Mena, sluppet for vel en måned siden.
Jeg har alltid identifisert meg selv med Maria Mena - musikken hennes har fulgt meg tett siden tenårene, og var mye av grunnen til at jeg "overlevde" puberteten i det hele tatt. Lidenskapen, ærligheten og sårbarheten i musikken og stemmen hennes, - og mimikken i videoene hennes - det er så veldig meg. Og tekstene hennes hjelper meg til å kjenne at jeg ikke er alene.
Nå har hun gjort det igjen - denne låta og musikkvideoen treffer meg rett i hjertet og gjenspeiler så godt som alt jeg føler på, men ikke har turt å sette ord på.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne lage musikk, og at jeg virkelig, VIRKELIG kunne synge. (Jeg er ikke dårlig å synge, men jeg er ikke akkurat god heller.) Det må være en fin måte å få ut følelsene sine på, og vise fram sårbarhet uten at det må synes som et skrik etter oppmerksomhet eller hjelp. Ren sårbarhet som andre kunne ha glede av og nyte, og finne støtte i.
"Våg å være sårbar," skrev Maria i et innlegg på instagram.
"Det er bare menneskelig."
Jeg er sårbar. Jeg er menneskelig.
Og det er menneskelig å være sårbar.
Det er bare sunt å vise at man er sårbar, det er en styrke.
Å skjule sin sårbarhet, gjør en bare enda mer sårbar.
Tro meg.
- Connie
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar