Ulikheter mellom livspartnere

Jeg tror faktisk dette er en bra ting, men det kommer selvfølgelig an på hvor store ulikheter vi snakker om.


Scenario 1: Mannen og kvinnen har ulike interesser.

Mannen elsker fotball og sitter og roper for full hals foran TV-en sammen med kompisene sine, mens kvinnen syns fotball er verdens teiteste sport og irriterer seg grenseløst over mannen og vennene hans. Går det virkelig an??, tenker hun og går ut av rommet, orker ikke være der.

Samtidig elsker kvinnen å lese og skrive, og liker å lese mellom linjene. Av og til leser hun kanskje høyt for mannen, noe hun synes er morsomt eller dypt skrevet, - men dette skjønner visst ikke mannen seg på, og bare grynter til svar! Kvinnen blir fornærmet, og syns han er kjedelig. Kan han ikke vie litt mer oppmerksomhet til hennes interesser?

Hvis du er kvinne, tenk deg nå at mannen (som elsker fotball) syns nettopp DU vier lite tid til hans interesser! Kanskje han også er fornærmet? Ting går som regel to veier.


Scenario 2: Både mannen og kvinnen har samme interesser. Kanskje begge vier sin tid til kunst og foto.



Tenk deg at den ene er noe høyere utdannet enn den andre, og kanskje er dette den eldste av livspartnerne. Er det ikke sannsynlig at denne vil se på seg selv som den mest erfarne i "bransjen" og dermed komme med råd, kritikk, tips og ideer til den mindre erfarne livspartneren uten å ha blitt spurt? I begynnelsen, vil dette kanskje virke supert! Det gir deg muligheter til å lære, og kanskje få deg en god jobb!

Men etterhvert blir det irriterende. Først og fremst fordi det blir som å ta med seg jobben hjem, og ikke få en pause! Som å bo med sjefen sin, som uten videre forteller deg hva du gjorde galt på jobb i dag, og hvordan du kan forbedre deg i morgen. Dette hører da til i arbeidstiden!

For det annet kan man føle at livspartneren din er bedre enn deg i det du trodde du mestret, i det du elsker å drive med. Det kan få selvtilliten til å synke, og du kan dermed miste motivasjonen. Kanskje hadde det vært bedre om livspartneren hadde hatt en annen interesse? Slik at du fikk ha dine ting for deg selv og føle at du mestret noe?


Nå kommer det selvfølgelig veldig an på den enkelte hvordan han eller hun takler situasjonen. Det er jo ikke sikkert at man lar seg trykke ned av at den andre kommer med kritikk, men de fleste kan vel signere på at det i lengden er plagsomt å få råd uten å ha bedt om det.

Det skal sies at jeg personlig har veldig delte følelser rundt dette. Det skal jo så klart være en viss balanse i et forhold, men det er umulig å finne en partner som er fullstendig lik deg. Det vil alltid være noe som ergrer, men da skal man ikke kjefte og forsøke å forandre partneren sin for at ting skal fungere, det leder heller i motsatt retning. Skal man forandre noen, så skal man forandre seg selv. Og i stedet for å kjefte og irritere seg over ting, skal man forsøke å glede hverandre ved å vise interesse for det den andre liker. Hvis du forsøker å glede din livspartner, vil han til gjengjeld forsøke å glede deg. På denne måten skaper man balanse, og kanskje irritasjonene minker etterhvert?

Dette er selvfølgelig mye lettere sagt enn gjort, og det er ikke alle som klarer det. Slik ender mange forhold med samlivsbrudd, og en del ekteskap med skilsmisse. Slik var det ikke før.

Og her er i all hovedsak grunnen (etter min mening): I dag er det nemlig ikke like klare linjer mellom menn og kvinners roller i samfunnet som det var før vi fikk likestilling, og dermed oppstår det strid rundt f.eks. husarbeidet i hjemmet. Før var det en selvfølge at dette var kvinnens oppgave, nå forventes det at også mannen skal gjøre husarbeid, - her oppstår det forvirring hos mannen, for det ligger faktisk i hans natur å være den maskuline beskytteren, slik har det vært helt siden "huleboertiden".

Fra naturens side er det kanskje en grunn til at menn og kvinner er såpass forskjellige? Kanskje ligger det i kvinnens natur å være et omsorgsmenneske, nettopp fordi hun skal ta seg av hus, hjem og oppdragelse mens mannen skal være ute og gjøre "grovarbeidet"? Siden dette var en selvfølge før i tiden, fungerte samliv og ekteskap kanskje bedre, ergo færre samlivsbrudd og skilsmisser. Med den likestillingen vi har i dag, er det klart at det oppstår forvirring.
Jeg skal selvfølgelig ikke legge til side at før i tiden var ekteskapet "mer hellig" enn det er nå, og det var en synd å skille seg.

Ja, jeg skal innrømme at jeg nok er veldig påvirket av boken "Sex begynner på kjøkkenet" (av dr. Kevin Leman) som jeg for tiden fordyper meg i. Den handler om hvordan man skal få det til å fungere i ekteskapet, og mannen har søren meg mange gode poenger!

-Connie Iren-