I dag ønsker jeg å skrive ett innlegg om tilgivelse, noe tankene mine kretser veldig rundt om dagen. Jeg har vært gjennom veldig mye, særlig de siste 4-5 årene, og sikkert erfart mer enn mange 20-åringer. Dette har formet meg mye som person, og mitt syn på livet og menneskene rundt meg. Noe jeg tenker veldig mye på, er at vi er jo bare mennesker! Det er faktisk ett av de viktigste kriteriene for å tilgi og ikke dømme.
Både jeg og mennesker jeg kjenner, har gjort ting som kan virke utilgivelige. Jeg holdt på å spørre om det egentlig finnes noe slikt som utilgivelig, men når jeg tenker etter, så gjør det jo det. Klart det gjør – hvis mennesker gjør onde gjerninger, kan det så klart ikke tilgis.
Jeg er en person som har lett for å tilgi, ikke fordi jeg er svak eller noe sånt – vel, kanskje i noen situasjoner, – men rett og slett fordi jeg vet hvor viktig tilgivelse er. Jeg vil ikke være del av at ett menneske har det vondt med seg selv fordi jeg ikke tilgir, når det mennesket tilsynelatende angrer bittert. Noen vil kanskje mene at personen har pådratt seg det selv – men for Guds skyld, vi er jo bare mennesker, og det er menneskelig å feile. Man lærer av sine feil, og når noen angrer dypt, så er det jo åpenbart at han har lært (jeg sikter ikke til noen spesiell person)!
Jeg sier ikke at du skal tilgi med det samme, noen ganger er det viktig å holde noen på pinebenken en liten stund, selv om du inni deg vet at du kommer til å tilgi likevel. Det å holde noen på pinebenken, er jo en viktig faktor i at vedkommende lærer av sine feil. At han vet hva som kan komme til å skje, hvis han gjør den samme feilen igjen. Være redd for at neste gang, kan det bli enda verre.
Jeg sier ikke at du skal tilgi med det samme, noen ganger er det viktig å holde noen på pinebenken en liten stund, selv om du inni deg vet at du kommer til å tilgi likevel. Det å holde noen på pinebenken, er jo en viktig faktor i at vedkommende lærer av sine feil. At han vet hva som kan komme til å skje, hvis han gjør den samme feilen igjen. Være redd for at neste gang, kan det bli enda verre.
Jeg har ved flere anledninger erfart hvor viktig tilgivelse kan være. Hvor morsomt er det å måtte overse ett menneske fordi du ikke tilga en handling? Å aldri kunne se hverandre i øynene mer? Spille bitter og overlegen, når du egentlig har kommet over det som skjedde, og den dag i dag ler av det, samtidig som den andre personen tror at du bærer nag til han? Hvor unødvendig er ikke det?
Et stikkord i menneskenes tilværelse, er harmoni.
Og hvordan skape harmoni?
Ved å hjelpe hverandre.
Hvordan hjelpe hverandre?
Først og fremst gjennom støtte, og her inngår mange måter å støtte på.
Deriblant tilgivelse.
]-Contastic-[
Helt enig, Connie. Du skriver og forklarer så bra at de som leser deg blir helt overveldet og må være enig, haha. Ikke at jeg ikke var enig uansett da. Huff, nå ble det bare rot. Du skjønner meg nok. <3
SvarSlettleser dette* haha
SvarSlettHaha.
SvarSlettTusen takk, Viveka <3
Jeg må jo ta ett eksempel som jeg kom på da;
jeg sier ikke at du skal ta tilbake en utro eks, men det går fortsatt an å tilgi og være venner, uten at det behøver å bli ekkelt å møtes.
Hvis dere ikke er bitre fiender da... Men hvis man er glad i hverandre, er det selvfølgelig mulig å være venner. Og hvis man ikke klarer å være venn med en utro eks-kjæreste, så viser det jo bare at man aldri var oppriktig glad i han... Sånn tenker iallfall jeg.
Må tilføye; klarer å være venn med, som i har ingen interesse av å være venn med...
SvarSlettEr de som ikke klarer å være venner, fordi de er redde for å bli sammen igjen og oppleve utroskap på nytt.
Jeg er faktisk uenig i akkkurat det.
SvarSlettJadde typen min vært utro hadde ikke jeg klart å være venn med han tror jeg.. Nå har ikke jeg opplevd det så jeg skal ikke si noe for sikkert. Poenget mitt var egentlig bare at selv om man ikke ønsker å være venner med eksen av en slik grunn trenger IKKE dette å bety at man aldri var glad i han.. Men et brudd, spesielt på et slikt grunnlag kan være for sårt til at man klarer å omgås personen i ettertid.
Hadde*
SvarSlettTILGI DEG SELV FØRST!!!
SvarSlettDen tid, den sorg.
SvarSlettViveka; jeg tenker selv litt sånn at hvis han er utro en gang, kan jeg lett tilgi og glemme, men skjer det en gang til, er tilliten min totalt svekket, og sånn er det med den saken. Da er det ikke mer å hente for å si det sånn, jeg hadde ikke klart å være venner med enn som formelig fløy med andre liksom. Så var egentlig det jeg ville fram til.
SvarSlett