Skulle egentlig skrive et innlegg om at jeg ikke får sove pga kløe, og at hver gang jeg er så frisk som jeg kan bli og tror at eksemen holder seg borte en stund, blusser den opp igjen når jeg trapper ned på smøringen.
Men så kom jeg over en blogg jeg fikk så opp i vrangstrupen at kløen bare forsvant. Og det er jo på sin måte positivt, men likevel. Ble kvalm av det meste som stod der, døden ble for eksempel framstilt som noe ubetydelig, menneskene som idioter og uverdige dette livet, eller noe sånt.
Selvfølgelig oppfattet jeg det som en ironisk blogg, men ble kvalm uansett. Tenk å skrive sånt overhode. Og det skal være en toppblogger. Mennesket regnes liksom som en av de morsomste. H*n forsøker vel å fremstå annerledes for å få lesere, men i virkeligheten er h*n vel som alle oss andre. Håper jeg iallfall.
Men om h*n mener det h*n skriver eller ikke, spiller ingen rolle. Jeg blir deprimert av å lese det likevel, for slike mennesker finnes uansett om man ønsker å tro det eller ikke. Men jeg orker ikke nevne hvilket blogg det var, fysj, da viser jeg for mye oppmerksomhet til noe som gjør meg opprørt. Vedkommende fortjener ikke all den oppmerksomheten.
Og likevel sitter jeg her og skriver hvor pissed jeg ble over å lese negativiteten som bare skinte igjennom. Det rett og slett lyste av umodenhet. Sa jeg dette til vedkommende, ville jeg sikkert fått til svar noe slikt som "jeg bare innser den brutale, kalde og harde sannhet som virkeligheten, jeg har et åpent sinn, og det er min styrke." Vel, piss off, det er tull, det du gjør er å gjøre verden dårligere enn det den behøver å være, for etter min mening, skjer det mer dritt enn det som behøves, vi trenger ikke lage mer. Ja, for den unødvendige dritten, den lager menneskene sjøl, og det kan de jo egentlig bare droppe. Verden er full nok av sykdommer, død, farlige naturkrefter og elendighet som det er. Kan ikke alle bare være venner, og slutte å flekke tenner? Skikkelig dårlig rim, I know... Men fengende likevel.
Og tro meg, dette ville jeg skrevet uansett om det var en kjent blogg eller ikke. Tro meg..
Minn meg på at jeg aldri leser den bloggen igjen.
Kløen forsvant iallfall, men trøtt er jeg ikke...
]-Contastic-[
Men så kom jeg over en blogg jeg fikk så opp i vrangstrupen at kløen bare forsvant. Og det er jo på sin måte positivt, men likevel. Ble kvalm av det meste som stod der, døden ble for eksempel framstilt som noe ubetydelig, menneskene som idioter og uverdige dette livet, eller noe sånt.
Selvfølgelig oppfattet jeg det som en ironisk blogg, men ble kvalm uansett. Tenk å skrive sånt overhode. Og det skal være en toppblogger. Mennesket regnes liksom som en av de morsomste. H*n forsøker vel å fremstå annerledes for å få lesere, men i virkeligheten er h*n vel som alle oss andre. Håper jeg iallfall.
Men om h*n mener det h*n skriver eller ikke, spiller ingen rolle. Jeg blir deprimert av å lese det likevel, for slike mennesker finnes uansett om man ønsker å tro det eller ikke. Men jeg orker ikke nevne hvilket blogg det var, fysj, da viser jeg for mye oppmerksomhet til noe som gjør meg opprørt. Vedkommende fortjener ikke all den oppmerksomheten.
Og likevel sitter jeg her og skriver hvor pissed jeg ble over å lese negativiteten som bare skinte igjennom. Det rett og slett lyste av umodenhet. Sa jeg dette til vedkommende, ville jeg sikkert fått til svar noe slikt som "jeg bare innser den brutale, kalde og harde sannhet som virkeligheten, jeg har et åpent sinn, og det er min styrke." Vel, piss off, det er tull, det du gjør er å gjøre verden dårligere enn det den behøver å være, for etter min mening, skjer det mer dritt enn det som behøves, vi trenger ikke lage mer. Ja, for den unødvendige dritten, den lager menneskene sjøl, og det kan de jo egentlig bare droppe. Verden er full nok av sykdommer, død, farlige naturkrefter og elendighet som det er. Kan ikke alle bare være venner, og slutte å flekke tenner? Skikkelig dårlig rim, I know... Men fengende likevel.
Og tro meg, dette ville jeg skrevet uansett om det var en kjent blogg eller ikke. Tro meg..
Minn meg på at jeg aldri leser den bloggen igjen.
Kløen forsvant iallfall, men trøtt er jeg ikke...
]-Contastic-[
Hmmm... Kan kanskje tenke meg til hvilken blogg det er du sikter til. Humor i 2011 er ikke akkurat Leif Juster eller Mot i Brøstet, det må alltid gå utover noen. Muslimer, feminister, rødhårede, undervektige, overvektige, blondiner, alle må vi finne oss i å bli gjort narr av en eller annen gang. Stort sett går det greit, litt selvironi burde man ha. Men, enkelte ting er ikke greit.
SvarSlettJeg har fått med deg at du nettopp har mistet et barn, så jeg kan tenke meg at du ikke har behov for å få prakket på deg noen andres negative syn på verden. Når man har opplevd livets harde realiteter, enten det må være psykiske problemer, død, alvorlig sykdom eller noe helt annet, sier det seg selv at man ikke har behov for å få et skred av andres negativitet over seg. Man må overleve, rett og slett. Da får det bare være at man ikke kan ta del i alt, som f.eks. denne "morsomme" bloggen. Og jeg synes at det er bra at du ikke gidder å kommentere, h*n hadde sikkert bare gjort narr av deg også. Uten å vite noe som helst om deg hadde det sikkert ikke blitt pent heller. Heldigvis er det bare en blogg. Liker du den ikke, er det bare å la være å klikke deg inn på den. Men skjønner at du er fornærmet.
Tusen takk for lang og konstruktiv kommentar! Du sier mye klokt, og jeg setter pris på at du støtter opp om det jeg her skriver! Jeg har vært gjennom veldig mye rart, så når folk skal gjøre narr av helt hverdagslige ting, samtidig som de fremstiller døden som ubetydelig, blir jeg virkelig sinna! Sitter for tiden og leser "Regines bok", jenta som døde av kreft i en alder av 18 år, og døden er virkelig ikke ubetydelig overhodet. Vi friske mennesker har ingenting å klage over. Ja, jeg regner meg som frisk i forhold til en som har fått en dødelig diagnose... Selv om jeg har eksem som ødelegger mye for meg. Jeg overlever det likevel. Og det burde jeg jo egentlig være takknemlig for.
SvarSlett