Ett arr her, ett arr der... Enda et arr?

Jeg skal nå fortelle noen komiske historier om hvordan jeg fikk mine arr, og det hele bunner i følgene hendelse;

Jeg brant meg på frityrkokeren - nærmere bestemt en rist fra frityrkokeren - på jobben under nattevakt, to ganger på samme plass på armen. Det blir nok ett arr. Åtte symmetriske streker. Et litt kult arr, skal jeg ærlig innrømme. Ser ut som jeg har slåss med et vilt dyr.

Så ja, med tanke på at jeg har ett arr etter at jeg brant meg litt på ett stjerneskudd gjennom en vott for 10 år siden da jeg skulle skrive tallet "2000" i luften, vil jeg nok påstå at dette blir ett arr også.

Ja, jeg var 10 år, selvfølgelig lekte jeg hemningsløst med stjerneskudd. Og vi har det på film - at jeg lekte med stjerneskudd, og at jeg brant meg, og at jeg hylte som en stukken gris. Har selvfølgelig hatt
litt skrekk for stjerneskudd etter det. Kan ærlig talt ikke huske om jeg har rørt ett overhodet.. Hmm.

MEN... er det i det hele tatt rart?
Vi har jo på film at jeg dummer meg totalt ut...
For å si det sånn, jeg reagerte mye kraftigere på å brenne meg på det stjerneskuddet da jeg var 10 år, enn å brenne meg på frityrkokeren to ganger i en alder av snart 20 år.
Tenk, jeg er snart 20, at det går an...

Men må innrømme at det er jo faktisk litt kult å ha på film en hendelse som har gitt deg ett arr...

Jeg har for øvrig ett arr til fra da jeg gikk i 4. klasse, jeg var vel 8-9 år.
Jeg kræsjet i ett tre og slo leppa til blods og blødde i stykker en fin bluse.. Savner fortsatt den blusen.. Men den ville jo ikke ha passet uansett.
Burde kanskje forklare det med at jeg faktisk kræsjet i ett tre...

Vel, dumme lille meg hadde jo funnet på en annen hemningsløs lek...
Vi var hos foreldrene til stefaren min som har en skråning i hagen. I skråningen står det ett tre, hvor det henger en hjemmelaget huske - en stokk i ett tau, hvor det er meningen at du skal sitte med ett bein på hver side av tauet og holde hendene fast i tauet, og svinge fram og tilbake.
Greit nok, det. Det gjorde jeg. Og svinget meg fram og tilbake.

Etter hvert ble jeg lei av dette kjedelige, å svinge fram og tilbake...
Så det jeg da gjorde, var å ta sats og svinge meg helt rundt treet. Dette endte jo til slutt ikke så bra, da jeg smalt inn i trestammen og begynte å hyle.
Etter det har jeg hatt skrekk for slike husker også.
Men nå har jeg vel såpass kontroll at jeg ikke ville ha kræsjet i treet hvis jeg hadde forsøkt samme leken i dag...

Hvor gammel er du?
Har du noen kule arr?


]-Contastic-[