Tanker om selvmord

(Foto/redigering/modell: Connie Iren Brenna) 

Blir mange blogginnlegg på en gang, dette, men jeg bare må...

Det har vært for mye snakk om selvmord i det siste, på alle kanter. Venninnen min ønsker nå dypt å ta selvmord, men jeg skrev en kommentar til henne som jeg vil dele med andre også, for jeg tror nesten jeg er litt klok for en gangs skyld... Først kommer blogginnlegget til venninnen min, og deretter to kommentarer; Lena sin, og min...


Viveka sitt innlegg:

lørdag 21. november 2009

Unnskyld, alle sammen.

(Modell: Viveka Rudi Vågene. Foto: Sondre Hamnvik)

Jeg må dessverre ta en tung besluttning ganske snart.
Jeg har flere ganger prøvd å ta mitt eget liv, men feiget ut hver eneste gang.
Nå i det siste har løsningen virket mer enn fristende.
Folk kommer til å mene at det er egoistisk av meg, at mange er glad i meg og at det ikke gjør saken bedre..
Men hør. Jeg har det virkelig ikke bra. Det er kun én ting som kan gjøre meg helt lykkelig igjen, og det vil ikke skje.
Jeg aner virkelig ikke lenger hva jeg holder på med.. Jeg finner ikke glede i noe.
Bare.. skyt meg.

Lagt inn av Teaterblod kl. 15:40

Kommentarer

Morbidee sa...

Nei Viveka. Det er så mange andre måter å løse det på. Jeg selv flytter vekk og begynner på nytt, kutter kontakt med alle jeg kjenner. Hvem vet, kanskje du blir forfulgt av det du gjør her i dette livet i døden også? Og der har du iallefall NULL sjangs til å gjøre noe med det. -Lena.

21. november 2009 16:30

 
Connie Iren (19) sa...


Jeg er fullstendig enig med de andre, og spesielt det Lena sa.

Jeg har tenkt på det samme når det gjelder folk som snakker om å ta selvmord.
Tenk å vandre rundt som en skygge i flere tusener eller millioner av år uten å ha kontakt med folk, og gå og angre på det du gjorde i livet uten å kunne gjøre noe med det? Uten å kunne returnere til livet - det som du hører til - for å løse problemene? Gå hvileløs omkring med en evig sorg, og bare ha sine egne tanker, uten menneskelige sanser. Uten å kunne dele tankene sine med folk? Må bli ganske ensomt i lengden.

Jeg tror rett og slett ikke det er så bra. Eller, helt egentlig, så vet jeg det. Ja, for dette tror jeg på. Det burde du vite bedre enn noen.

Jeg er kjempeglad i deg, Viveka, og jeg kommer til å savne deg hvis du blir borte. Du er utrolig viktig for meg, du er faktisk en av de som holder meg oppe. Du er en sol i livet mitt, Viveka! Du lyser opp selv de mørkeste dager. Hva skulle mørketiden bli uten deg?
Tenk på det, at du faktisk betyr så mye for noen, da må det jo være noe ved deg, da har du jo gjort noe bra, er du ikke enig? Er ikke det positivt, kanskje?
Jeg skulle ønske jeg kunne samle alle solstrålene mine på en plass, og leve i min egen drømmeverden, det hadde vært noe det! Men selvfølgelig er solstrålene spredt over et stort område, og det er bare noe man må leve med. Man kan ikke stjele alt sollys til en egen liten øy. Hvilket sollys ville da være igjen til alle andre? Vi må dele på det sollyset og den varmen som er. Noe annet ville jo være egoistisk, eller?

Jeg vet at kjærlighet er sterke og kompliserte saker, men det er ikke noe eller noen som er verd å ta sitt eget liv for! Det er millioner av mennesker i verden! Ingen står i sentrum av alt. Ingen kan regnes som verdens mest perfekt person. Ikke Michael Jackson heller. Vi kan ikke plassere folk i skala, da ville jo verden blitt helt skakk-kjørt.

Jeg leste i går en diskusjon på skrivebua om hvorvidt selvmord var egoistisk eller ikke, og jeg kom fram til i mitt eget hode at det kommer helt an på situasjonen. Hvordan du lever livet ditt, er helt opp til deg. Hvordan ting blir, er også opp til deg. Er du negativt innstilt, blir utfallet negativt. Og motsatt.

Husker du jeg snakket om at du kanskje trengte miljøforandring? Nå sa Lena det også. Kanskje det er noe i det?

"What's a miracle, if life itself is not?"
- Fra Anthem av Kamelot.

Noe å tenke på?

Og forresten, den setningen.. "Det er kun én ting som kan gjøre meg helt lykkelig igjen, og det vil ikke skje."
 Hva vet du om det? Det trodde Kai også, at kun en ting kunne gjøre han lykkelig, men så oppdaget han noe annet, en ny lykke.

Du må ikke jakte lykken, la lykken finne deg. Kanskje, når lykken finner deg, at du ikke skjønner at den har funnet deg, og hvis du mister den igjen, først da går det opp for deg at du har funnet den? Det var vel det som skjedde sist gang, eller?

Vel, da bør du passe på at det ikke skjer igjen. Tror nok at miljøforandring er tingen for deg. Helt nye mennesker. Et helt nytt sted. Selv om det betyr at du må flytte fra meg, så unner jeg deg å finne lykken en annen plass. Ønsker jeg kunne flytte med deg, men jeg har faktisk funnet lykken min akkurat her.

Jeg var helt miserabel nede på Toten, ville ta livet mitt flere ganger, så flyttet vi nordover, og jeg endret syn på alt, på tilværelsen, på livet, på mennesker. Kanskje det er nettopp det du trenger? Og Viveka; ikke flytt til Drammen hvis du ikke er sikker på at ting vil løse seg der. Flytt en annen plass. Tror faktisk det ville være den beste løsningen for deg..

22. november 2009 19:41 

 (Foto/redigering/modell: Connie Iren Brenna)



]-Contastic-[