I Don't Wanna See You With Her

 Den nye låta til Maria Mena, sluppet for vel en måned siden.

Jeg har alltid identifisert meg selv med Maria Mena - musikken hennes har fulgt meg tett siden tenårene, og var mye av grunnen til at jeg "overlevde" puberteten i det hele tatt. Lidenskapen, ærligheten og sårbarheten i musikken og stemmen hennes, - og mimikken i videoene hennes - det er så veldig meg. Og tekstene hennes hjelper meg til å kjenne at jeg ikke er alene.

Nå har hun gjort det igjen - denne låta og musikkvideoen treffer meg rett i hjertet og gjenspeiler så godt som alt jeg føler på, men ikke har turt å sette ord på.

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg kunne lage musikk, og at jeg virkelig, VIRKELIG kunne synge. (Jeg er ikke dårlig å synge, men jeg er ikke akkurat god heller.) Det må være en fin måte å få ut følelsene sine på, og vise fram sårbarhet uten at det må synes som et skrik etter oppmerksomhet eller hjelp. Ren sårbarhet som andre kunne ha glede av og nyte, og finne støtte i.

"Våg å være sårbar," skrev Maria i et innlegg på instagram.
"Det er bare menneskelig."

Jeg er sårbar. Jeg er menneskelig.
Og det er menneskelig å være sårbar.

Det er bare sunt å vise at man er sårbar, det er en styrke.
Å skjule sin sårbarhet, gjør en bare enda mer sårbar.
Tro meg.

- Connie

Livets gang

Så er jeg nå her, fem år etterpå, fem år etter det store tapet vi led. Et lite ufødt barn som ble borte under mitt umodne hjerte. I dag er det fem år siden vi kledde på henne og la henne i kisten. I morgen er det fem år siden vi så henne for siste gang, og la på lokket uten at jeg fikk gitt henne et siste kyss. Det vil alltid forfølge meg.

Når jeg nå leser tilbake på bloggen min, og i mine gamle dagbøker, - så var jeg jo overhodet ikke moden for å få barn. Jeg skjemmes over ting jeg skrev, måten jeg skrev på, min naive, unge godtroenhet. Det er bare seks år siden jeg opprettet denne bloggen, men det føles som et annet liv.

Så lenge jeg ser månen (dedikert til barnevernsutsatte)

Til en mors bortkomne jordengel (basert på ekte hendelser):

Sitter her i kveldingen på mitt kjøkken, med tente lys på bordet og dimmet taklys.
Kjøkkenet er ryddet, oppvasken tatt, og gulvene vasket, men det betyr ingenting. Fordi du - du er ikke her. Jeg ser ut på en mørk nattehimmel og tenker på den mørkeste dagen i mitt liv, den urett som da ble begått. Den dagen du så brått ble hentet ut av livet mitt. Og jeg var der ikke for deg da det hendte. Jeg var der ikke for å beskytte deg. Den dagen hadde jeg gått hjemmefra med en dårlig magefølelse, følelsen av at det var siste gang på lenge at jeg fikk se deg, men jeg sa til meg selv at det bare var innbilning, jeg sa til meg selv at du ville fortsatt være der når jeg kom tilbake.

Jeg var på bussen på vei hjem da jeg fikk telefonen; telefonen om at de hadde hentet deg, de som satt med makten, de som kunne bestemme over enkeltmenneskers skjebne. De som kunne gjøre seg opp en mening om deg uten å kjenne deg, og holde seg til den, bruke den for alt det var verd, skrive ned alle sine negative vinklinger på arkiverte papirer. Papirer som blir værende arkivert i det som føles som flerfoldige år, som dokumentasjon, eller; som bevismateriale, om du vil. Å motbevise alt som står skrevet, er så godt som umulig. Å vinne troverdighet kan være et håpløst prosjekt for et menneske som står så alene. Det er i slike situasjoner at du merker hvem i livet ditt du kan stole på og regne med, det er i slike situasjoner at du oppdager hvem som virkelig betyr noe. Og det er i slike situasjoner at du finner styrken i deg selv som du ikke ante at du hadde.

Lille venn, vet du hvor spesiell du er? 

Lille venn, vet du hvor høyt du er elsket?
Når jeg ser deg inn i øynene, er det som om du vet det. Det er som om du vet alt. Vi trenger ikke snakke, fordi du - du vet. Du vet hvem jeg er, du vet hvilket liv jeg har levd. Du vet når jeg er en hyklersk mamma som gir deg råd, det er som om øynene dine sier; «du, gi deg da, mamma, ikke fortell meg hva jeg skal og ikke skal gjøre, når du ikke er bedre selv.» Du er ikke gamle jenta, men du er mitt lille orakel. Du ser tvers igjennom meg.

Når jeg ser deg inn i øynene, er det som om verden rundt svinner, og det bare er deg og meg. Mor og datter i et evig kjærlighetsbånd.

Straks jeg reiser ifra deg, blir du så ensom. Du forteller meg om det når vi treffes. Du sier; «mamma’n min? Jeg er så alene, jeg. Jeg vil ikke være alene.»

Og mammaen din, hun har det på samme måte, men mammaen din vil ikke fortelle deg det. Selv om mamma vet at du vet.

En dag skal vi være sammen igjen. En dag skal vi ta igjen det tapte. Jeg vet ikke når, jeg vet ikke hvor, men jeg vet at «en dag»... Til den dagen, må vi leve dag for dag, til den dagen må vi la den iboende styrken lede oss og holde oss oppe. Jeg vet at du kun er et lite barn, men jeg ser noe spesielt i deg, noe kanskje ikke andre ser. Du er ikke som andre, du bærer en styrke og en personlighet som er helt unik. Kanskje er jeg inhabil, kanskje er det min enorme kjærlighet til deg som snakker. Kanskje er det mor-datter kjærligheten jeg ser, som ingen andre ser.

Men for meg er du likevel helt unik, for meg er du en liten engel på jord, med gylne lokker og tindrende øyne, og et smil som lammer. Du er så uendelig vakker, fra innsiden og ut.

Fra min kjøkkenkrakk, ser jeg hvordan himmelen blinker til mellom de mørke skyene utenfor, jeg ser hvordan skylaget glir forbi og månen titter frem. Månen som er mange lysår borte.

Allikevel ser jeg den. Den er så langt borte, men allikevel så stor, at billioner av mennesker kan se den. Vi ser alle på samme måne. Ser du månen nå, lille venn?

Så lenge jeg ser månen og vet at du kanskje også ser på den akkurat nå, da vet jeg at vi fortsatt er på samme planet, og det gir meg håp. Da er du ikke så langt unna allikevel. Så lenge vi ser på samme måne, kan du alltids komme hjem igjen. Så lenge jeg ser månen, finns det håp.
Så lenge jeg ser månen, vet jeg at du vet hvor høyt du er elsket.


En mors engel på jord, ser opp på månen så stor.

- Connie Iren Brenna

Ulikheter mellom livspartnere

Jeg tror faktisk dette er en bra ting, men det kommer selvfølgelig an på hvor store ulikheter vi snakker om.


Scenario 1: Mannen og kvinnen har ulike interesser.

Mannen elsker fotball og sitter og roper for full hals foran TV-en sammen med kompisene sine, mens kvinnen syns fotball er verdens teiteste sport og irriterer seg grenseløst over mannen og vennene hans. Går det virkelig an??, tenker hun og går ut av rommet, orker ikke være der.

Samtidig elsker kvinnen å lese og skrive, og liker å lese mellom linjene. Av og til leser hun kanskje høyt for mannen, noe hun synes er morsomt eller dypt skrevet, - men dette skjønner visst ikke mannen seg på, og bare grynter til svar! Kvinnen blir fornærmet, og syns han er kjedelig. Kan han ikke vie litt mer oppmerksomhet til hennes interesser?

Hvis du er kvinne, tenk deg nå at mannen (som elsker fotball) syns nettopp DU vier lite tid til hans interesser! Kanskje han også er fornærmet? Ting går som regel to veier.


Scenario 2: Både mannen og kvinnen har samme interesser. Kanskje begge vier sin tid til kunst og foto.

Siste "årets" hendelser

Ja, da er jeg tilbake her, så... hei igjen!

Bestemte meg plutselig for å begynne å blogge igjen. Jeg kom til et punkt i livet der jeg følte jeg ikke hadde behov for det mer, men nå har behovet meldt seg igjen, så... her er jeg!

Hvor skal jeg begynne?

Jeg har vært gjennom en del omveltninger siden november 2012. Som jeg skrev så flyttet jeg med min sønn tilbake til Toten, mitt barndomshjem, samme huset faktisk. Grunnen var i hovedsak at forholdet mellom meg og barnets pappa ikke fungerte, og det var ingenting som holdt meg igjen i Tromsø. Venner hadde flyttet, og familie hadde flyttet tilbake til Toten. Min far bodde allerede, og har alltid bodd, "i Oslo". Med en liten gutt på 8 måneder, var det tungt å ikke ha sine egne rundt seg. Så nå bor vi i andre etasje hos min mamma, min stefar og mine søsken. Det var ment å bli for en periode, men denne perioden varte og rakk.

Men dette er slettes ikke alt.

I mars 2013 møtte jeg igjen en "gammel flamme". En jeg kastet fra meg som en sur sokk for noen år tilbake. Vel, han har definitivt vist seg å være noe helt annet enn en sur sokk. Den rake motsetningen faktisk. Hva er den rake motsetningen av en sur sokk? Det må være en nyvasket, myk og god joggedress... Haha! Nei, jeg vet faktisk ikke. Alt jeg vet er at han har løftet meg opp mange hakk, gitt meg tilbake troen på at jeg kan få til noe i livet, at jeg betyr noe, han har gitt meg mer motivasjon enn han aner. Jeg har meldt meg på trafikalt grunnkurs! JEG! Tenk det!

Ropefamilien ♥ hehehe
Foto: Lynn Helen Brenna, www.jaqalynn.blogspot.com

Lite bloggaktivitet..

Ja, nå er det lite bloggaktivitet fra min side, Mente å skrive innlegg til både jul og nyttår, men tid og inspirasjon strakk ikke helt til. Ikke har jeg egen datamaskin for tiden heller. Har en del ting å få orden på.

I kveld ville jeg egentlig dele med dere noen mobilbilder fra leiligheten på Toten. (Har ikke kamera heller for tiden, så blir bare uredigerte mobilbilder.) Men ser ikke ut til at det går an å laste opp noenting, av en eller annen grunn...

Lite inspirerende å blogge for tiden når jeg ikke får lagt ut noen bilder. Det er ikke første gang det skjer... Andre som opplever det?

Jeg koser meg for tiden med lille pludre min, som er litt forkjøla for tiden, - det går opp og ned. På mandag reiser vi til Tromsø for å være en ukes tid. Skal nå bli godt å treffe venner og å se "byen min" igjen, - med planer om å utforske nye Jekta Storsenter, som jeg ikke rakk å besøke før vi flyttet :-)

Dere får ha et fortsatt godt nyttår! :-)


- Connie Iren

Tar litt tid å komme på plass..

Nå er det så godt som to uker siden jeg forlot Tromsø. Er nå bosatt på Toten, hvor jeg bodde fra 5. og ut 9. klasse. Det er veldig rart å være tilbake, føler meg på ferie så langt. Har ikke kommet helt på plass i andre etasjen hos mamma enda (hvor vi skal bo til vi får oss noe eget), så kan være litt derfor. Siden jeg har holdt på med maling av rom etc. har det ikke blitt så mye tid til å ta kontakt med gamle venner. Det får komme etterhvert. Dessuten har både lillegutt og jeg vært meget forkjølet de siste ukene. Dvs. han hangler etter sin forkjølelse, jeg har nettopp begynt å komme meg etter min. Det har også vært bra kaldt ute, så har ikke vært noen vits å dra ut med en liten forkjøla pludregutt med små lunger...

I dag har lillegutt begynt å gå; han fikk nemlig gåstol i førjulsgave hos morfar :)) Får dessverre ikke lastet opp bilde til bloggen fra denne PC-en av en eller annen grunn...

Skulle gjerne lagt ut noen bilder fra leiligheten i andre etasje, men får da ikke gjort det heller.

Tror det blir bra her nede når vi kommer på plass, skulle bare ønske jeg hadde fått med meg hele flyttelasset sørover, men det ble vanskelig gitt. Merker at jeg mangler en del ting (som da står lagret hos min onkel inntil videre).


Kos dere videre i adventstiden!


- Connie Iren

Farvel, byen i mitt ♥

Ja, i dag var dagen da jeg skulle reise til Toten "for godt" (i gåseøyne mtp. at jeg sikkert ikke kommer til å bo der hele livet), men er fortsatt i Tromsø! Hehehe.... Slik går det når man tar feil av reisedato; man får gjort grundigere jobb i leiligheten, husverten får sett over med leieboer tilstede, man får sugd inn alle inntrykk av julebyen Tromsø om natten og det aller siste nordlyset man får se på lenge, og grått en liten skvett når man forlater leiligheten for siste gang ♥ savner Tromsø allerede! hehe.. Men i morgen ettermiddag reiser jeg, etter en tur på NAV og i banken, flere inntrykk av julebyen Tromsø og en stille stund med tente lys hos kjære Linnea Aurora min ♥

Farvel, Tromsø, byen i mitt ♥

Nå gleder jeg meg bare til å se lilledyret mitt igjen, som har vært sørpå hos bestemora i nesten ei uke allerede, med snufsenese og vond hals, stakkars lille ♥

På gjensyn!


- Connie Irèn

En meget vellykket dåp

Dåpen til 7 mnd. gamle Nathaniel Leander er nå overstått. Den ble helt fantastisk, mange flotte mennesker med godt humør, til og med oldemor kom! Og hun liker ikke å farte så mye rundt.

Dåpsdagen falt tilfeldigvis på en dag da det var jazzgudstjeneste i kirken! Veldig spesiell opplevelse, har aldri vært med på det før! Det var forsåvidt første gang de arrangerte det i Ås kirke. Min pappa fikk æren av å bære dåpsgutten fram (jeg valgte å spørre han fordi han bar ut kisten i begravelsen til Linnea, tenkte det kunne være fint at han bar lillebroren opp kirkegulvet, noe det også var), og Gudmor Karoline tok av luen.

Vi hadde grønt tema under selskapet, det hang ballonger ute, det var dekket flott på bordene, og som kronen på verket, hadde vi bestilt dåpskake fra ToneRoseDesign.com, den kaka ble altså helt fantastisk nydelig! (Se påfølgende bilde, hvor kaka står til utstilling på flygelet under koldtbordet, flere bilder kommer).

Mammaen og pappaen sang og spilte en dåpssang for lille Nathaniel, som fikk folk til å gråte! Kommer kanskje en video senere. Her er teksten:

Planlegger Toten-dåp

31. oktober 2012: Dette innlegget ble påbegynt for en ukes tid siden, publiserer det bare nå for å ha det gjort :)

Lenge siden jeg har blogget nå, tenkte jeg måtte oppdatere litt.

Er nå på Toten igjen, og forbereder dåpen for fullt, - det er nemlig bare ca. en uke igjen. Føler at jeg begynner å få ting under kontroll nå. Tror dette blir veldig bra, selv om noen ting ikke blir helt som planlagt (med album og slideshow - i bakgrunn av dåpssangen) siden PC-en min sviktet etter litt over 2 år. Har heldigvis reddet ut alle bilder av ungene, og det er jo det viktigste!

Vel, selvfølgelig måtte alle i huset få omgangssyke akkurat nå, inkludert meg! Får håpe det går fort over.

- Connie Irén

Muskelsmerter i hele kroppen...

Det er ikke slike "vanlige" muskelsmerter, men mer av typen *klarer-ikke-gå-eller-løfte-så-måtte-derfor-sende-lillegutt-til-farmora-siden-jeg-er-alene-hjemme-smerter*... Så nå sitter jeg her og "slapper av" i alt rotet. Jeg klarer nemlig ikke slappe HELT av når jeg vet hvor mye som egentlig skulle vært gjort, jeg bruker ofte å trosse smerter, trøtthet og hodepine for å rydde før jeg legger meg om kvelden - det er liksom rutine, jeg avskyr å stå opp til rotete kjøkken og stuebord, - men nå ser det ut til å ha straffet seg. Det går ikke an å rydde nå, for smerten iler i hele kroppen, oppover lår, armer og rygg. For ikke å snakke om at jeg sliter med hodepine for tiden. Jeg har nok presset meg selv for hardt, og fått for lite søvn i det siste.

- Connie Irén

"Antikk" nøkkelsett i Cernit

I går kveld satte jeg meg ned og laget ting i Cernit, deriblant en antikk nøkkel med hengelås, som jeg ble veldig fornøyd med faktisk, særlig med tanke på at jeg nesten aldri har jobbet med Cernit :) Skal henge nøklene en annen plass etterhvert, tror jeg, dette er bare en midlertidig løsning!

Halvtårsdag i dag ♥

Har en liten pludregutt som har vært veldig urolig i dag, en skikkelig fangsitter. Har veldig nylig fått lagt han til å sove, så da benytter jeg anledningen til å få skrevet før dagen renner ut.

Han er da et halvt år i dag, akkurat ♥ Stor dag, for om like lang tid, fyller han år! Hans aller første bursdag! ♥

Planlegger nå sen dåp, siden folk har vært på flyttefot i sommer. Dåpen blir å være sørpå i slutten av oktober, for de fleste gjestene bor der nede :) Er usikker på om dåpskjolen vil komme til å passe, men den er ganske stor i størrelsen! Jeg brukte den da jeg ble døpt, er mange i familien som har brukt den. Holder på å skrive dåpssang, den er nesten ferdig, og jeg er veldig fornøyd! Teksten kommer senere.

Ha en god natt!

- Connie Irén

Too beautiful for Earth...♥

På min tavle ♥

Dette var egentlig ment som et "god morgen"-innlegg, men nå blir det vel snarere "god formiddag".

Dagens spørsmål: Er det flere der ute som opplever at babyen liker barnematglass etc. bedre enn babygrøt? Syns det er så vanskelig å få i gutten grøt. Har prøvd flere smaker, ser ikke ut til at han liker noen av dem.

Du kan forresten si hva du vil om Crazy Frog, men unger liker'n! Hehe. Her i gården opplever jeg at lilledyret slutter å skrike straks jeg setter på Axel F. Det samme gjelder Big Bang Theory-introen og Brannmann Sam-sangen! :)

Ha en fin dag, dere!

- Connie Irén

Min personlige "oppslagstavle"

Det hele begynte med at jeg midlertidig hang opp et blankt lerret som skulle males. Siden det så helt teit ut med et blankt lerret på veggen, festet jeg først på en blonde med stifter! Dette utviklet seg til at jeg hang opp påskeegg fra Nille, og slik fortsatte det.

Og vips, nå har jeg et bilde som kan endres på når jeg vil!:)) Veldig praktisk, for nå slipper jeg å pakke vekk bildet når jeg er lei av det og vil bytte stil!