Likskjorten
hun gråter og gråter
den unge mor
hun gråter og gråter seg ned
og ingenting på den grønne jord kan gi hennes hjerte fred
hun gråter i stykker hver tro og bønn
hun gråter til natten tar slutt
hun gråter over sin lille sønn
sin lille døde gutt
hun gråter i stykker sitt eget liv
hun gråter sitt liv i hjel
hun gråter seg gammel og krom og stiv
snart gråter hun ut sin sjel
så kommer en natt
da står han der
på nakne, bløte føtter
skjønt alle vet jo at han er i ro mellom
rognens føtter
han står der søvnig og ser seg om
han gnir seg i hånden med øyet
så liten og lys i det mørke rom
så kald og våt i tøyet
og moren står opp
"jeg ventet deg"
så er min sorg da slutt
så kom du da hjem til meg
min lille døde gutt
da sier han
"mor, av all din gråt
blir jeg så kald rundt kraven
jeg får ikke sove når skjorten er våt
da ligger jeg våken i graven"
- Jens Bjørneboe
