Kjære Karoline

... lille pludre sover, så det er ikke på grunn av han at det er nattevåking her i gården (han er flink til å sove i vuggen sin om natten). Jeg får rett og slett ikke sove, er for mange tanker som surrer i hodet. Hadde en litt vanskelig kveld.

Aner ikke hva jeg skal skrive en gang. Jeg bare følte for å uttrykke mine følelser i natten. Solen skinner ironisk nok på utsiden, - jeg bor jo i Nord-Norge...

Min gode venninne Karoline (og gudmor til mine barn) flytter til høsten, hun skal gå på skole omtrent på andre kanten av landet. Jeg må innrømme at jeg gruer meg veldig til hun flytter. Livet i Tromsø blir ikke det samme når hun drar. Hun er så full av liv, - energisk og positiv, entusiastisk og rett ut ærlig - om alt. Hun er min pusher, - hun er den som drar meg opp av møkka når alt virker håpløst. Alle trenger en Karoline i livet sitt. Mer trenger jeg vel ikke å si.

Kjære Karoline,
- jeg er utrolig glad i deg, og jeg kommer til å savne deg noe enormt når du drar til høsten, vi må virkelig utnytte den siste tiden du bor her oppe ♥

Klem, Connie Iren

På jorden et sted

Tro ikke frosten som senker en fred
av sne i ditt hår
Alltid er det på jorden et sted
tidlig vår

Tro ikke mørket når lyset går ned
i skumringens fang
Alltid er det på jorden et sted
... soloppgang

- André Bjerke

Nå ligger lille pludre vår og sover i sengen oppe på rommet med babycallen slått på. Det virker som om han sover godt, så da tok jeg meg tiden til å dele dette lille fine diktet om håp med dere i kveldstimene.

- Connie Iren

Babyvennskap

Helt siden 17. mai har jeg faktisk blitt værende i Storfjord hos moren min. Det er så romslig og koselig her, og så mange å prate med. Dessuten får jeg mye hjelp med Nathaniel, slik at jeg får tid til å slappe litt av også, i hjemmekoselige omgivelser, og å utføre litt kreative arbeider. Har den siste uken jobbet med et lappeteppe - som jeg så langt er veldig fornøyd med. Mer om dette kommer senere.

I dag har vi hatt besøk av min venninne Ida Therese og jenta hennes på omtrent 6 mnd. Det var utrolig hyggelig. Jeg så dem da Nathaniel

Ord om babylykke...

Ja, som dere kanskje ser, så har jeg endret denne bloggen nå, tenkte det var på tide. Følte ikke at den speilet meg så mye som person lenger. Til å begynne med het den "Duens Strøtanker" - av den enkle grunn at jeg laget en slags kurrelyd når jeg lot som om jeg var irritert, og min kjære kalte meg for duen sin. Personlig syntes jeg ikke at det var en særlig dyp bloggtittel.

Slik så bloggen min ut før: